På 60- og begynnelsen av 70-tallet var amerikanske muskelbiler et begrep. Det var før oljekrisen i 1973 relativt enkle biler ble utstyrt med enorme motorer. De gikk som et uvær, fortrinnsvis rett frem, dersom du klarte å tøyle kreftene.
Etter hvert som amerikanerne har oppnådd veteranstatus har det dukket opp flere og flere her hjemme. Avgiftssystemet har som kjent straffet store motorer. Det ble riktignok gjort et grep med bilavgiftene fra nyttår, hvor effektbiten fikk mindre betydning, men enkelte modeller er fortsatt uforholdsmessig dyre her hjemme.Se for eksempel på Ford Mustang med en fem liters V8-er på 418 hk, som i Norge koster rundt 1,2 millioner kroner, mens prisen i Sverige ligger på rundt 400.000 kroner.Et annet eksempel er Dodge Challenger, som med heftig V8 6,4 liters HEMI-motor på 492 hk koster rundt 400.000 kroner i USA.Bilen tas (dessverre) ikke inn til Norge via offisielle kanaler, men vi har vært så heldige å få kjøre en 2016-modell tatt inn av Bilsenteret Stryn på Høvik i Bærum.Testbilen med noen få tusen km på telleren har fått en prislapp på 1,6 millioner kroner. Men penger er som kjent ikke alt. En Porsche til omtrent samme pris er nok bedre på de aller fleste felt, rent objektivt sett, men så det er nå en gang slik at følelser heller ikke skal undervurderes.For Dodge Challenger er en fantastisk bil. Kors på halsen!Du merker det allerede i det du ser bilen i et utstillingslokalet. Auraen. Den potente utstrålingen gjør noe med deg. Det er noe spesielt. Noe sjeldent. Du merker det også ute i trafikken. Smilene. Tomlene opp. De gode samtalene ved bensinpumpene. De må du forresten besøke ganske ofte, men det er ikke bensinregningene som ødelegger budsjettet for bilhold.Familieidentiteten er tydelig. Man kan dra linjene tilbake til 60-tallet. Det er liten tvil om at det er en Dodge Challenger. Amerikanerne har klart å modernisere uttrykket, uten at det klarer å ødelegge noe som helst for DNA-et og arven.Fyr opp bilen! Stå gjerne utenfor bilen når du gjør det, for å få mest lyd for pengene. En tøff/dødsharry (stryk det som ikke passer) gimmick er nemlig at du kan starte bilen ved å trykke to ganger på en knapp på nøkkelen. For en herlig brumming! Her er det ekte V8-lyd, ikke kunstig lyd på boks vi finner hos enkelte andre.Man trenger ikke engang være amcar-frelst for å bli hekta på denne lyden, selv om det naturligvis hjelper.Vi hadde ventet et «billigere» inntrykk av Dodge-en, tatt i betraktning hvor mye billigere den er enn en tysk premiumbil i alle andre markeder enn det norske, men vi satt i stedet igjen med følelsen at dette er gjort skikkelig. Dør-testen bestås med glans. Her er det ingen blikkboksfølelse.Interiøret i skinn og alcantara ser innbydende ut. Finishen på det vi ser er overraskende bra.Du finner deg fint til rette bak rattet. Du ser utover et svært panser. Det buler som et fallossymbol for å få plass til den enorme motoren.Alt er kontant når du kjører Dodgen. Gasspedalen er følsom, bremsene tar ekstra hardt.Du skal ikke gi veldig på før den «logrer med halen». Selv med alle sikkerhetssystemer innkoblet må du være oppmerksom. Dette er ikke en bil for amatører. Det er i grunnen noe vi setter pris på med Challenger. For mange biler har blitt for «enkle» å kjøre.I Challenger skal du kjenne på kreftene. Du må kjenne deg til hvor grensene går. Mens du lærer bilen å kjenne koser du deg grenseløst.Og har du god plass, fortrinnsvis på bane, er det mulig å ligge bredt med Challenger. Egne oppsett for «Race» og «Sport» kobler ut hjelpemidler som ESP.Som vi har vært inne på er det mange andre sportsbiler som nok objektivt sett er «bedre» og mer «fornuftige» kjøp, er det noe ved Dodge Challenger som vekker det autofile genet i deg.Den blir en motvekt mot det som kan virke som et miljøhysteri. Kjøperne skal heller ikke ha dårlig samvittighet. For det første kjører de neppe så mye at det gjør noen som helst forskjell, verken på byluften (bensin er bra!) og klimaet. For det andre bidrar de med millionbeløp i statskassen.Challenger er en bil det er mulig å elske. Den gjør noe med deg.Som en kollega sier: «Jeg ville solgt huset for den bilen».
