<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Konkurransenøytrale kostnader?

Hva skjer når konkurransen og kostnadsorienterte tilgangspriser kommer i utakt?

Publisert 16. mars 2005
Oppdatert 14. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 422 ord

I et intervju i DN 8.3.2005, referert på Hegnar Online, sier Stian Aldrin (Fornebu Consulting) at Telenor kan feie konkurrentene av banen ved å sette ned tilgangsprisen på fasttelefoni og øke den på bredbånd som følge av fremvekst av IP-telefoni. Selv om dette nok er riktig for et fritt marked, så er tilgangsprisene er regulert og kostnadsorientert. Men hva når konkurransen og kostnadsorienterte tilgangspriser kommer i utakt?IP-telefoni betyr at tale blir overført som vanlig data, og det legger da lite beslag på kapasitet i fht f eks video. Tale priset som data blir dermed svært rimelig, og de totale inntektene for de regulerte tjenestene vil formodentlig falle. Imidlertid er det liten grunn til å tro at en slik trafikkoverføring vil redusere de totale kostnadene tilsvarende. Derav følger poenget til Aldrin om å øke tilgangsprisene for bredbånd på bekostning av fasttelefoni, ikke for å "feie de nye konkurrentene av banen", men for å dekke de totale nettkostnadene." Imidlertid er Aldrin snublende nær et samfunnsøkonomisk prinsipp om at regulerte monopoler bør dekke inn høye, faste kostnader gjennom de tjenester som har høyest bæreevne. Etter hvert som etterspørselen flytter seg fra fasttelefoni til IP-telefoni, skulle dette bety økte priser for IP-telefoni.Men kan en slik "rebalansering" av priser forsvares ut fra et prinsipp om kostnadsorientering? Neppe. Det er en fullfordeling av historiske kostnader som legges til grunn i telesektoren, og trafikkvolum er en viktig fordelingsnøkkel. Imidlertid påvirkes ikke de historiske kostnadene til en kabel uansett hvilket volum av tale eller data som sendes gjennom den. En volumbasert fordelingsnøkkel kan således gi pussige utslag, som at de regulerte prisene for én type leide linjer faller fordi volumet (og derfor andelen totale kostnader fordelt) til en annen type øker. Slike volumendringer var en medvirkende faktor i en rettsavgjørelse for noen år tilbake hvor NetCom fikk medhold i at Telenor hadde overpriset tilgang til leide linjer i forhold til kostnadsorienteringsprinsippet (Oslo Byrett, sak 98-02251 A/45). Ironisk nok er således ikke de regulerte kostnadene etterspørselsnøytrale selv om mye skulle tilsi at de faktiske kostnadene er det.I disse dager er alternative metoder for kostnadsorientering ute på høring. Imidlertid ignorer også disse etterspørselssiden. I en sektor preget av høy utviklingstakt og uforutsigbarhet, vil man uvilkårlig komme opp i situasjoner hvor konkurransen driver i retninger som fører til mangelfull kostnadsdekning. "Rebalansering" i slike tilfeller er å snike markedshensyn inn bakveien og undergraver også kostnadsorienteringsprinsippet.Ettersom teknologisk utvikling og konkurranse antagelig vil forandre inntektsgrunnlagene og gjøre etablerte fordelingsnøkler avleggs, kan et bedre tiltak kan være å ta eksplisitt hensyn til etterspørselen i utgangspunktet.Kenneth FjellFørsteamanuensis NHH16.3.2005