World Water Ways svarer

Gründer Viggo Amundsen i World Water Ways (WWW) har hevdet at han sitter på en avtale med myndighetene i Iran om frakt av vann de neste 10 årene. Avtalen skal være verdt minst 5 milliarder kroner, hevdes det.Bladet Økonomisk Rapport har vært i kontakt med representanter for iranske myndigheter som hevder at det ikke er en noen avtale.Avtalen virker følgelig i beste fall skjør.HegnarOnline har spurt Stein Søyland i WWW om dette.- Er det ikke ikke noen avtale mellom World Water Ways og de iranske myndighetene? - Det er et definisjonsspørsmål hva man mener med en avtale. Det som er korrekt er at man må ha godkjent 5 elementer for å få utstedt en "lisens". Det er ulike avdelinger som godkjenner de ulike elementene. F.eks. Økonomi som vurderer de økonomiske konsekvensene ved en avtale (om landet selv skal/må investere eller om alt er utenlandsk kapital), vannallokeringskomiteen som avgjør hvor mye av f.eks. en dams produksjon som kan allokeres fast over mange år (det er jo variasjon i årsnedbør), juridisk avdeling som ser på alle konsesjonsbetingelsene, osv. Vi har fått den komplette søknaden (master plan) godkjent i 4 av 5 instanser etter at den har vært sendt frem og tilbake, frem og tilbake, Gud vet hvor mange ganger, skriver han i en mail til HegnarOnline.- Vi har i snart 2,5 måned hevdet dette og det er korrekt. Prisen er siste spørsmål, og dette har det vært enighet om muntlig. Dette punktet er altså også avklart. Vi venter altså fortsatt på at den siste instansen som gjør siste anbefaling av søknaden og så sender den til Energidept.et for utstedelse av lisensen. Det man skal være klar over er at alle de ulike "avdelingene" har ulike agendaer, som forandrer seg underveis (noen kaller det byråkrati), og det dukker hele tiden opp nye "spørsmål" som ønskes besvart, selv om man på konkret henvendelser spør om det "fortsatt er utestående spørsmål som må avklares" får benektende svar fra tjenestemennene. Et eksempel vi opplevde siste uke er at det "må registreres et avdelingskontor av selskapet i Iran før lisens kan gis". Dette var helt nye opplysninger for oss, selv om spørsmålet har vært reist av oss tidligere og besvart benektende. Slik registrering tar fra 3 til 6 uker, og vi har naturligvis satt igang umiddelbart. I sannhet en tålmodighetsprøve, men samtidig normalt. Det mange ikke er klar over er at vi faktisk snakker om en betydelig mengde vann og en komplett konsesjonssøknad. Den har nå vært under behandling i 5.5 måned. I Norge er det til sammenligning ikke uvanlig at behandlingstiden er inntil 2 år. Iran har lovfestet maks behandlingstid og vi nærmer oss den grensen, forteller han.- Har du kontaktinfo på en iranske tjenestemann som eventuelt kan bekrefte avtalen?- Det er dessverre ikke mulig å oppgi navnet på en bestemt tjenestemann som kan bekrefte eller avkrefte disse opplysningene, ganske enkelt fordi det er svært mange personer involvert og også komiteer. Personene som er oppgitt i ØR er noen av disse. Vi kommer i pressemeldingen til uken til å orientere om status pr. i dag, uten å" legge til eller trekke fra", og også bl.a. opplyse om den lokale samarbeidspartner vi har valgt. Vi har valgt et selskap som har betydelige ressurser og tilsvarende påvirkningskraft i beslutningsprossessen, forteller Stein Søyland.