Det var ved årsskiftet at Norges forskningsråd avsluttet forskningsprogrammet. Framtiden for denne forskning ble nærmere gått i sømmene da forskningsrådet onsdag inviterte til stort anlagt konferanse med tittelen "Velferdsforskning - hva nå?- Velferdsforskningen skal være anvendelig, skal ha praktisk, politisk betydning og ha førsteklasses akademisk kvalitet. Men hvor fri, nyskapende og kritisk kan den være når den alltid er avhengig av stadig nye programmer og bevilgninger fra statens side?, spør man seg i forskningsmiljøene.Begrenset interesse En av dem som mener at denne forskning har begrenset interesse for eksempelvis forvaltningen, er forsker ved Fafo, Bernt Sofus Tranøy. Han har samen med to andre Fafo-forskere, Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen, skrevet boken «Hjernen er alene» - som er presentert som et kritisk blikk på velferdsforskningen.Her kommer det blant annet fram at byråkratene i Helse- og omsorgsdepartementet knapt kjenner til forskningen som er kommet ut av velferdsprogrammet. Og i Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det tilfeldig hvordan velferdsforskningen anvendes. Ansvaret for å følge med i forskningen er overlatt til den enkelte, og departementene har ingen kollektive rutiner for å hente inn resultater og gjøre bruk av dem.
