Islendingene kutter i bankregninga
Islendingene har lagt fram en ny plan for å stable bankvesenet på beina igjen. Oppreisningen kan koste dem langt mindre enn de hadde fryktet.

Planen den islandske regjeringen la fram mandag, går ut på å bruke 270 milliarder islandske kroner til å betale ned deler av gjelda bankene etterlot seg etter at finanskrisen tok knekken på Glitnir, Landsbanki og Kaupthing i fjor høst.Deler av beløpet, som tilsvarer omtrent 13,5 milliarder norske kroner, skal dessuten brukes som frisk innsprøytning i tre nye banker, Islandsbanki, Nye Kaupthing og Nye Landsbanki. De nye bankene skal etter planen tilby vanlige banktjenester for islendingene - ikke investeringsvirksomheten som ble forgjengernes endelikt.MilepælI tillegg til sin egen kapitalinnsprøytning skal regjeringen tilby aksjeposter i de nye bankene til de «gamle» bankenes investorer. For etter kollapsen i fjor høst skyldte bankene plutselig 60 milliarder dollar til utenlandske långivere, ifølge nyhetsbyrået Reuters.Thorolfur Matthiasson, professor i økonomi ved Islands universitet, kaller planen en milepæl i arbeidet med å bygge opp landets finanssektor.- Dette skaper mye større ro mellom kreditorene og de islandske styresmaktene, for nå vil forhåpentligvis ikke kreditorene gå til søksmål mot staten eller bryte inn i unntaksloven de vedtok i fjor, sier han til NTB.Nødloven regjeringen ble enige om 6. oktober i fjor innebærer at staten kan konfiskere banker og finansinstitusjoner og ta kontroll over styremøter, sparke medlemmer av bedriftsstyrene, fusjonere bedrifter, blokkere overføring av midler og tvinge gjennom at bedrifter erklærer seg konkurs.