Følgende leder, skrevet av Finansavisens ansvarlige redaktør Trygve Hegnar, stod på trykk onsdag 12. januar.En eller annen gang på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet må det som kanskje kan betegnes som «Gutteklubben Grei,» ha fått en strålende idé. I takt med mye søkelys på høye lederlønninger og vekst i disse, fant de uoffisielle klubbmedlemmene ut at lavere lønnstillegg kunne kompenseres ved en kombinasjon av lavere pensjonsalder og, etter datidens forhold, skyhøye pensjoner.Således kunne topplederne plutselig bli pensjonister allerede etter fylte 55 år, 60 år og kanskje 62 år. Utslitte var de neppe, men en lav pensjonsalder fikk mange av dem. En meget stor pensjon fikk alle.Det ble en farsott i Statoil, Norsk Hydro, Orkla, daværende Bergesen og mange andre store selskaper.Verst (eller best) skal daværende Hydro-sjef Eivind Reiten og nåværende styreleder i Norsk Skog ha vært. Hans pensjonsalder var 55 år, som han nådde i 2008, og frem til 2013 skal han angivelig få en etterlønn eller pensjon på seks millioner kroner som trappes ned til fire millioner kroner fra han fyller 60 år. Trolig er den indeksregulert livet ut.Bak denne utviklingen sto selvfølgelig styrene som vedtar konsernsjefenes lønnsbetingelser, men det er tankevekkende at alle styrene omtrent samtidig fant ut av sjefene måtte sikres en bedre alderdom.Ifølge VG skal næringsminister Trond Giske ha bestemt seg for å «krympe toppenes gullpensjoner,» fordi «hele systemet ville bryte sammen dersom alle skulle hatt samme pensjonsvilkår som noen av toppene i næringslivet.»Prinsippet om at «de som går tidlig ut av jobb, får mindre,» er et godt prinsipp, sier Giske.I de selskapene hvor staten er dominerende eier, som i Statoil, Hydro, Telenor, Yara og DnB NOR, eller i heileide statlige selskaper som Statkraft, Mesta eller Store Norske, for å nevne noen, kan selvfølgelig Trond Giske i prinsippet gjøre som han vil med lønninger og pensjoner. Han må jobbe gjennom styrene, men staten får det som den vil, selv om det kan ta tid.Hvis det kan glede Giske, kan vi også si at vi har aldri forstått hvorfor pensjonsalderen for disse topplederne skulle bli så lave, og de årlige pensjonene er av en annen verden.Men slik går det hvis man regulerer eller kritiserer lønningene. Pensjonene økte i stedet.Nå skal regjeringen styre bonuser i finansnæringen, og man behøver ikke være en god spåmann for å si at de (relativt sett) lave lønningene vil øke kraftig. De viktigste og mest lønnsomme ansatte vil ikke akseptere at den samlede godtgjørelsen går vesentlig ned. Får de ikke høyere lønninger, går nok pensjonene opp.Næringsminister Trond Giske vil også se på eksisterende pensjonsavtaler for å få toppenes pensjoner mer i takt med pensjonsreformen fra 1. januar, men dette er bare tull. For det første er det selskapenes styrer som har dette ansvaret, og det er lite trolig av styrene vil ta initiativ til å endre en eneste pensjonsavtale, og det er enda mindre sannsynlig at noen av dagens toppledere vil gi fra seg hele eller deler av pensjonsytelsene.Som Giske selv sier til VG: «Jeg tror det blir krevende å gå inn i avtaler som allerede gjelder. Vi skal forsøke, men jeg er ikke overoptimistisk.»Glem det.