<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Enorme avgiftsforskjeller i kommunene

Nesten 14.000 kroner skiller kommunen med de laveste og kommunen med de høyeste årlige kommunale avgiftene.

Publisert 25. juli 2012
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 301 ord
lead
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Kommuner med ordfører fra Høyre har oftere lavere kommunale avgifter enn kommuner med ordfører fra de rødgrønne. Det fremkommer i en undersøkelse Huseiernes landsforbund har laget som er publisert i VG i dag.Høyre, KrF og Frp styrer 12 av landets 20 billigste kommuner. Ingen av partiene har ordførere i de dyreste kommunene.15 av de 20 dyreste kommunene har rødgrønne representanter ved roret. 12 styres av ordførere fra Arbeiderpartiet.I Flå blir du flåddSelv om de borgerlige kommer best ut i klassen er det den Arbeiderparti-styrte kommunen Hasvik som krever inn 5 313 kroner i kommunale avgifter fra innbyggerne sine hvert år som kommer aller best ut av undersøkelsen. Verstingen er Flå kommune under ledelsen av Flå Bygdeliste flår innbyggerne sine for 19 178 kroner i årlige kommunale avgifter.Undersøkelsen sier ingenting om tjenestetilbudet i de ulike kommunene.Vil gi lavere statlige avgifter også- Jeg tror Høyre-ordførere er mer oppmerksomme på behovet for å ha lavest mulig avgifter i den kommunen de styrer, sier Høyres avgiftspolitiske talsperson og stortingsrepresentant Arve Kambe til HegnarOnline.Kambre mener lokalpolitikerne må ha kritisk søkelys på anbud i de sektorene som er helt brukerfinansiert gjennom avgifter og gebyrer også. Han håper lokalpolitikere blir like flinke til å være kritiske til anbudssummer når det skal bygges renseanlegg, vann- og kloakkanlegg og lignende, som når de skal vedta rammene for skolebygg og sykehjem.- Ofte er det mer fokus på disse tingene fordi det påvirker kommunens budsjett, mens teknisk sektor ofte finansieres gjennom brukerbetaling. Dermed kan man ha lavere terskel for å godta få anbud, høye anbud og tilleggsregninger fordi sprekken gjerne blir liten per avgiftsbetaler, men likevel stor i samlet sum, sier han.- Målet er at etter 2013 så skal befolkningen også få lavere skatter og avgifter fra staten også, ikke bare kommunene, sier Arve Kambe og serverer HegnarOnlines lesere en avgiftspolitisk valgfleskebit.