Studie slakter EU-forvaltning av beskyttet havområde
Miljøforvaltningen av beskyttede områder i Nordsjøen kveles av ineffektivt byråkrati, viser en ny studie fra Nordisk Ministerråd.

I ti år har de fire EU-landene som deler den produktive og viktige fiskebanken Doggerbank forsøkt å balansere hensyn til miljø og fiskerier. Det har ikke gått bra. Samarbeidet er «tidkrevende, dyrt og ineffektivt», er en av konklusjonene i rapporten som er laget av Nordic Marine Think Tank (NMTT) for ministerrådet.– Slik ting fungerer nå, er det en enorm sløsing med tid og ressurser. I siste instans går det ut over miljøet, sier NMTT-leder Stein Sverdrup Jensen.MiljøikonDoggerbank ligger midt i Nordsjøen i skjæringspunktet mellom fiskerisonen til Danmark, Tyskland, Nederland og England. Den rike fiskebanken ble ifølge rapportforfatter Hans Larssen et miljøikon der EUs habitatdirektiv skulle brukes til å forvalte Doggerbank.– Doggerbank ble prøvestenen på hvor langt miljøforvaltningen er kommet. Etter ti år med samarbeid må prosessen sies å ha gått meget langsomt, sier den internasjonalt anerkjente fiskerieksperten til NTB.IneffektivtI rapporten peker Larssen og medforfatter Odma Johannessen på at beslutningsprosessen er meget ineffektiv. Istedenfor å starte med et felles kunnskapsgrunnlag og kjøre en felles prosess, foregår diskusjonene i atskilte fora og på tre ulike nivåer før det tas en beslutning.– I motsetning til Norge og Island mangler vi et beslutningsorgan som kan tvinge gjennom et kompromiss. På miljøsiden mangler EU et beslutningsorgan som forplikter, sier Lassen.Tre nivåer i fire landDer det norske Stortinget eller det islandske alltinget kan skjære gjennom, er prosedyrene for å ta beslutninger om Doggerbank atskillig mer omfattende.Først diskuterer de fire landene på nasjonalt plan etter konsultasjon med nabolandene, så på EU-plan, og endelig nok en gang på nasjonalt plan.– Helt uhensiktsmessig, slås det fast i rapporten.Fisk flytter segHans Larssen peker overfor NTB på at det er en landbasert miljøtenkning som er flyttet til havs.– Helt fundamentalt har fiskerisiden erkjent at fisk flytter seg. Derfor kan Norge og Russland i Barentshavet forvalte ressursene uavhengig av nasjonale soner. Uten denne erkjennelsen ville både Norge og Russland stå overfor en tap-tap situasjon. Dersom russerne isteden fisker torsk i oppvekstområdene i russisk sone, ville både Norge og Russland tape på det, sier Larssen. (©NTB)