– I Norge er forskjellene mye større enn vi trodde. Etter reformen i 2006 viser tidligere beregninger at ulikheten har holdt seg relativt lav i Norge, men dette stemmer ikke. Inntektsandelen til den øverste 0,1 prosenten av befolkningen er over dobbelt så stor som først antatt, sier skatteprofessor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NBMU) til DN.Sammen med kolleger i SSB har hun i to år jobbet med beregninger av de rikestes inntektsandel i Norge, spesielt etter skattereformen i 2006, skriver avisen.De nye beregningene viser at inntektsandelen for énprosenten med høyest inntekt øker fra syv til 12 prosent av all inntekt i perioden 2005 til 2013. For den øverste 0,1-prosenten, cirka 4.800 personer, mer enn dobles andelen sammenlignet med tidligere beregninger.Unoterte selskaper med få eiere ser ifølge statistikken ut til å ta ut mindre skattlagt utbytte etter reformen.Alstadsæter forklarer til DN at dette har skjult ulikhet for forskerne, ettersom urealisert utbytte ikke har vært synlig i ligningsdata.– I små selskaper har eierne stor kontroll til å maksimere det som er best for en selv. Og da har man også kontroll på utbyttebetalingen og kan tilpasse seg endringer i skatter. Det som virkelig slår i inntektsfordelingen er unoterte selskaper med få eiere som har majoritet, sier Alstadsæter til DN.
