– Praksisen kan sammenlignes med å skryte av vitnemålet etter å ha fjernet noen av de dårligste karakterene. Konsekvensen er at forbrukere ofte velger dyrere fond enn de burde, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.Forbrukerrådet har undersøkt samtlige aksjefond rettet mot forbrukere i Norge siden 2000, og konkluderer med at folk flest sannsynligvis kommer best ut av det med et ordinært indeksfond når de skal plassere sparepengene sine. Slike fond tar sikte på å ha samme avkastning som børsen og er billige for forbrukeren, fordi de er belagt med lave gebyrer.De aktivt forvaltede fondene har som mål å slå børsen, men koster betydelig mer i form av gebyrer. Bransjen har et opplagt motiv for å påstå at disse fondene slår de billige indeksfondene, fordi de genererer størst inntekter, ifølge Forbrukerrådet.De dyre fondenes avkastning kommer bedre ut når enkelte aksjefond utelates fra tilbydernes fondsoversikter. Effekten blir en sminket historisk avkastning. Mange fond fjernes gjennom sammenslåing med et annet aksjefond – gjerne med bedre avkastningshistorikk. Det dårlige fondet kan dermed bytte ut sin svake avkastningshistorikk med en bedre.– Det eneste nedleggelsen av svake fond gir forbrukeren, er et feilaktig bilde av forvalternes dyktighet, sier Jensen.DNB, KLP og Storebrand kommer best ut av Forbrukerrådets undersøkelser. De kan ikke anklages for å pynte på avkastningshistorikken. Deres nedlagte fond presterer gjennomsnittlig bra og gjør det sannsynlig at avvikling og fusjonering av fond er resultat av reell opprydning for å spare forvaltningskostnader.(©NTB)
