Norsk langrenns hovedsponsor går inn med nye 30 millioner til Johannes Høsflot og co. over de to neste årene. Avtalen kan også bli ytterligere forlenget.Avtalen mellom Norges Skiforbund og Sparebank 1 ble underskrevet under NM-dagene på Gåsbu i helgen. Den trer i kraft fra 1. mai 2018.Inkludert i avtalen gjelder at de paralympiske landslagsutøverne i langrenn får et grunnstipend på samme nivå som de funksjonsfriske de månedene utøverne er på lag. Initiativ rettet mot barn og breddeidrett står sentralt i den nye avtalen.– Paralaget blir en del av denne avtalen siden også vi får stipend, og det er vi kjempeglad for. Det vil gjøre satsingen veldig mye enklere for mange på det laget. Det blir noen variasjoner i beløp ut fra hvor mange måneder i året den enkelte er på lag, men dette vil uansett gjøre det lettere å satse. Dette er utøvere som ikke har veldig mange inntekter, men som har mange utgifter knyttet til trening til verdenscupen. Alt er godt å ha med seg på veien, og det vil gjøre en stor forskjell for mange av utøverne, sier Birgit Skarstein til NTB.Skarstein er Norges mest profilerte paralympiske langrennsløper. Hun traff blant andre verdens beste mannlige skiløper Johannes Høsflot Klæbo på stadion under NM.Pengene er øremerket idrettsaktivitet. Skarstein mener dette er en investering for framtida.– Jeg synes det er veldig fint at skiforbundet og langrenn, som er vår nasjonalsport, har en slik sterk kraft i samfunnet. Denne avtalen er med på å prege samfunnet vårt i dag og for framtida, sier Skarstein.Mange pengerSparebank 1 har vært norsk langrenns hovedsponsor i tre år allerede.– Det er 15 millioner fordelt over to år. Hvis det er en sport som virkelig er folkesport, så er det langrenn, og dette passer veldig godt for filosofien vår. Vi skal være banker for folk flest. Det er flott at vi har fått grunnstipendet til paralympicslandslaget opp på samme størrelse som de ordinære landslagsdeltakerne, sier Richard Heiberg, styremedlem i Sparebank 1-alliansen.– Johannes Høsflot Klæbo har vært en av utøverne som har vært opptatt av den såkalte byttehandeldagen? Det er kostbart å drive med langrenn i Norge?– Det er en viktig del av avtalen som tar den ned på det lokale plan. Det står mye skiutstyr og støver ned i garasjer og kott som ikke blir brukt, samtidig som det er et utstyrshysteri, og når noen ikke har bruk for det lenger arrangerer lokale idrettslag byttehelger. I fjor fikk nesten 30.000 ski- og skopar nye eiere, sier Heiberg.