Kontroversielt lovforslag i EU-parlamentetDet har vært steile fronter mellom tech-giganter som Google, Facebook og Reddit og forkjempere for et åpent internett på den ene siden, og mediehus og rettighetshavere på den andre. Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt.EUs DSM-strategi - Digital Single Market – har som målsetning å legge til rette for et digitalt indre marked, gjennom å sikre fri flyt av data over landegrensene i EØS-området, tilsvarende den frie flyt av varer og tjenester. Sentralt i denne pakken er det foreslåtte opphavsrettsdirektivet (Directive on Copyright in the Digital Single Market), som nylig ble godkjent av EU-rådet og sendt til avstemming i EU-parlamentet. Ofte går lovgivning som er godkjent av EU-rådet rett igjennom EU-parlamentet uten nevneverdig offentlig oppmerksomhet, men ikke denne gangen.Forkjemperne for direktivet, bestående blant annet av mediehus, rettighetshavere, kringkastere og plateselskap, mener at forslaget ville styrke innholdsprodusenters rettigheter og sørge for mer rettferdig betaling og kreditering ved bruk av journalistisk innhold på internett. Motstanderne av forslaget, som inkluderer en rekke tech-giganter og forkjempere for et åpent internett, mener at forslaget er en trussel mot selve internett.I kjernen av striden er to kontroversielle bestemmelser med potensial til å endre internettet slik vi kjenner det i dag.Ny enerett for utgiver av nyhetpublikasjonerDen første forslaget er å gi utgivere av journalistiske publikasjoner en ny enerett til å kopiere og dele materialet de publiserer på nett. Bakgrunnen for forslaget er at journalistisk innhold kopieres og deles på internett i stort omfang på måter som ikke genererer inntekter for dem som sikrer produksjonen av slikt innhold. Innholdet beriker derimot plattformene det deles på, eksempelvis Facebook, Twitter og Youtube, slik at disse selskapene får inntekter som noen mener heller burde gå til innholdsprodusentene.EU-rådet fastslo at de någjeldende reglene for bruk av journalistisk innhold på nett var komplekse og ineffektive, og ga utgivere for store vanskeligheter med å få rimelig betalt for den faktiske bruken av innholdet. Journalistisk innhold er i dag først og fremst beskyttet av opphavsrett. Selv om de fleste journalistiske produksjoner i sin helhet oppfyller kravene for opphavsrettslig beskyttelse, er det vanskeligere å fastslå hva som gjelder for konkrete overskrifter, ingresser og andre korte utdrag. EU-rådet foreslo derfor at utgivere skulle gis en ny rettighet som ikke stilte samme krav som opphavsretten, nemlig at innhold måtte ha såkalt verkshøyde for å fortjene beskyttelse. På tross av at forslaget inneholdt eksplisitte unntak for hyperlenking og privat og ikke-kommersiell bruk av privatpersoner, mener lovforslagets kritikere at det er høyst problematisk å innføre en slik regel.Ifølge Julia Reda, representant for det tyske piratpartiet i Europaparlamentet og en arg kritiker av forslaget, vil dette føre til at man ikke lenger vil kunne lenke til artikler og dele på Twitter og Facebook. Den lille forklaringsteksten og illustrasjonsbildet som ofte kommer opp når man deler en lenke vil for eksempel kunne være beskyttet av utgiverrettigheten. Hun mener at dette vil føre til at nyhetsutgiverne får en eksklusiv rett til å publisere slike «snippets», noe som vil kunne få drastiske konsekvenser for informasjonsflyten på internett.Lignende bekymringer har også kommet fra akademiske miljøer. 169 europeiske akademikere har signert et opprop med tittelen “Statement from EU Academics on Proposed Press Publishers’ Right», og blant disse er flere norske akademikere. I oppropet skriver de at forslaget fra EU-rådet er et dårlig stykke lovgivningsarbeid som mest sannsynlig ville begrense den frie flyten av informasjon som er helt nødvendig for demokrati.Oppropet fremhevet videre at forslaget ville gjøre det dyrere å bruke nyhetsinnhold og at det først og fremst var de store etablerte medieinstitusjonene som ville tjene på en ny rettighet, mens mer uavhengige journalistiske institusjoner ville lide. Oppropet mente derfor at forslaget ville bidra til å øke en allerede stor maktkonsentrasjon i dagens mediemarked.#MakeTheInternetFair vs. #SaveYourInternetDet andre forslaget er å pålegge internettplattformer et større ansvar for hva deres brukere deler på slike plattformer. Selv om Facebook og YouTube består av mye brukergenerert innhold som er lovlig å publisere, brukes plattformene også i stor grad til publisering av beskyttet innhold uten samtykke fra produsentene slik opphavsretten krever. Dette har rettighetshavere verden over frustrert seg over i lang tid, og kanskje mer enn noensinne når årsrapportene om Facebooks og Googles overskudd publiseres.For å gi plattformene et større ansvar for slik ulovlig publisering, foreslo EU-rådet derfor å pålegge disse en rekke nye forpliktelser. Plattformene skulle for det første pålegges å inngå nødvendige lisensavtaler for alt innhold som blir publisert av deres brukere, i tillegg til å implementere tekniske systemer for identifikasjon og fjerning av innhold som ikke var lisensiert.Forslaget er støttet av en rekke plateselskaper, mediehus og kunstnere. Et opprop som ble organisert av «European Grouping of Authors and Composers» med navnet #MakeTheInternetFair fikk ifølge nettsiden over 29 000 underskrifter. Blant dem er kjente navn som David Guetta og bandet Air. Andre kjente navn som offentlig har gitt sin støtte til det foreslåtte direktivet er Paul McCartney og James Blunt, samt det tyske mediehuset Axel Springer.Den norske kunstnerorganisasjonen Grafill støtter oppropet på sine nettsider, og skriver:“Et av de viktigste punktene i direktivforslaget er å gjøre internettplattformene ansvarlige for innholdet de tilbyr. I dag har disse internasjonale foretakene enorme inntekter gjennom å kombinere annonsering med bruk av opphavsrettslig beskyttet innhold, uten at de deler sine inntekter med de som har skapt åndsverkene. Det er derfor ikke overraskende at de samme teknologiselskapene den siste uken har ledet en stor, villedende, internasjonal kampanje der man kan få inntrykk av at direktivforslaget og opphavernes rettigheter vil «kneble ytringsfriheten og ødelegge internett».Kritikerne av forslaget har kontret med sin egen emneknagg, #SaveYourInternet, ettersom de mener at forslaget i realiteten vil pålegge privat overvåkning av ytringer på internett og begrense den frie informasjonsdeling på nett. Frykten er blant annet at plattformene vil være overforsiktige i frykt for søksmål, og derfor blokkere eller fjerne langt mer innhold enn det som opphavsretten forutsetter. Forslaget har derfor blitt omtalt som «the Meme ban» av sine kritikere, som synes å mene at den nye bestemmelsen vil innebære et de facto forbud mot såkalte «memes». Disse er som regel laget uten rettighetshaveres samtykke.Hva skjer nå?Kontroversene rundt EU-rådets forslag ledet til en uvanlig intens lovgivningsprosess med høyt engasjement fra både aktivister og lobbyister helt frem til EU-parlamentets avstemning 5. juli. Da falt forslaget med 318 mot 278 stemmer, og EU-kommisjonen har derfor måttet ta forslaget tilbake til forhandlingsbordet. 12. september skal EU-parlamentet stemme over foreslåtte endringer til forslaget med håp om å endelig få vedtatt EUs opphavsrettsdirektiv. Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Veslemøy Aga og advokatfullmektig Vegar Waage, .
