Det sier sentralbanksjef Øystein Olsen til TDN Direkt på et seminar på BI tirsdag.- Siden forrige gang Norges Bank hevet renten, har gjelden som andel av husholdningenes inntekt økt med 12 prosentenheter. Målt som andel av husholdningenes inntekt nærmer gjelden seg det dobbelte av nivået fra år 2000. Bankinnskuddene har økt betydelig mindre enn lånegjelden. Den negative effekten av en renteøkning på husholdningenes inntekt veier dermed relativt sett mer enn før, fortalte Olsen i innlegget sitt.- Overraskende uendretSentralbanken anslår at en økning i styringsrenten på en prosentenhet i 2017 ville gi en økning tilsvarende én prosent av den disponible inntekten. Olsen sier ifølge nyhetsbyrået at aldersprofilen på gjelden er overraskende uendret.- Når vi sammenligner profilen i 2016 med profilen i 2005 og 2010, er det mest slående trekket at mange aldersgrupper får økt rentebelastning. Selve aldersprofilen er lite endret, sier han.- Det viktigste er nivået på gjeldenDet viktigste for virkningen av en renteheving på konsumet er ifølge Olsen gjeldsnivå og hvordan den er fordelt.- Det viktigste er nivået på gjelden, og hvordan denne økte gjelden fordeler seg på ulike grupper. Det vil være det viktigste uansett, selv også om man nærmer seg dette med en empirisk analyse, sier Olsen.