Nye regler om skatt på ansattrabatt

Fra 1. januar i år er det nye skatteregler for ansattrabatter. For at rabatten skal være skattefri etter de nye reglene må rabatten for det første ikke overstige 50 prosent.For det andre må den samlede rabatten for den ansatte være under 7 000 kroner i løpet av året. I tillegg pålegges arbeidsgivere en utvidet rapporteringsplikt for ansattrabatter.Hovedregelen er at alt en ansatt mottar av fordeler med økonomiske verdi fra arbeidsgiver er skattepliktig.Også fordeler som den ansatte mottar fra andre enn arbeidsgiver, men som har sammenheng med arbeidsforholdet, er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder f.eks. gaver man mottar fra arbeidsgivers kunder, leverandører og samarbeidspartnere og tips/drikkepenger i restaurantbransjen.Les også: Ny endring av reglene om skatt på ansattrabatt (oppdatert 9. mars 2019 etter nye, varslede endringer)Hva er en økonomisk fordel?Penger fra arbeidsgiver til den ansatte, f.eks. lønn, bonus og feriepenger, er selvfølgelig en fordel som har økonomisk verdi og som er skattepliktig. Når det gjelder andre fordeler, har dette en økonomisk verdi hvis andre personer må betale, eventuelt betale mer, for å komme i samme posisjon.Hvis arbeidsgiver for eksempel dekker en restaurantregning for den ansatte eller gir den ansatte gratisbilletter til kino er dette som utgangspunkt en skattepliktig fordel. Beløpet det skal betales skatt av er omsetningsverdien av det den ansatte mottar, altså det beløpet en hvilken som helst annen person må betale for å spise den samme middagen på restaurant eller gå på kino. Fordeler som mottas av den ansatte, og som ikke er penger, kalles i skatterettslig sammenheng for naturalytelser.Hvis den ansatte går på restaurant fordi arbeidsoppgaven er å skrive restaurantanmeldelser, eller går på kino fordi arbeidsoppgaven er å selge kinobilletter og hun må vite hva filmene handler om, er imidlertid situasjonen en annen. Hvis den ansatte får en slik fordel fordi det er i arbeidsgivers interesse, kan måltidet og kinoopplevelsen være skattefri. Mange unntak fra hovedregelenDet er mange og detaljerte unntak fra hovedregelen om at alle naturalytelser er skattepliktig. Blant annet er naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, ikke skattepliktig. Dette kan være for eksempel rimelig mat i bedriftskantinen, bruk av bedriftshytte og firmafest. Også gaver fra arbeidsgiver til ansatte som til sammen ikke overstiger 1000 kroner per år, og gaver som gis i forbindelse med enkelte begivenheter, og innenfor visse beløpsgrenser, er skattefritt. AnsattrabattÅ gi ansatte rabatt på varer og tjenester som bedriften selv lager og/eller selger er svært utbredt. Å få en slik rabatt er klart en økonomisk fordel for den ansatte, og differansen mellom det den ansatte betaler og det andre personer må betale for samme vare eller tjeneste er derfor som utgangspunkt skattepliktig. Fram til nyttår var imidlertid slike rabatter skattefri, så lenge rabatten var rimelig og måtte anses å dekke et vanlig privat forbruk. De nye reglene innebærer sterke begrensninger på hvor stor rabatten kan være for at rabatten kan være skattefri. Disse bestemmelsene om skatteplikt på personalrabatter gjelder for varer og tjenester som omsettes i arbeidsgiverens virksomhet eller konsern, og hos arbeidsgivers leverandører eller kunder.Fra og med 2019 er rabattfordelen skattefri for den ansatte kun hvis rabatten utgjør maks 50 prosent av den prisen som andre personer må betale for varen eller tjenesten. Hvis rabatten er større enn 50 prosent, er hele rabatten skattepliktig.I tillegg er det kun rabatter som samlet utgjør opptil 7 000 kroner per år som er skattefri. Hvis den samlede prisreduksjonen er mer enn 7000 kroner er det overskytende beløpet skattepliktig.Hvis ansattrabatten derimot er å regnes om et rimelig velferdstiltak og gjelder for alle eller mange i bedriften, kan ansattrabatten være skattefri. De nye rapporteringsregleneOgså tidligere hadde arbeidsgiver en plikt til å innberette til Skatteetaten hvis den ansatte benyttet seg av rabatter hos arbeidsgiveren som var skattepliktig, altså rabatter som ikke var rimelige og måtte anses å dekke et vanlig privat forbruk. De nye reglene pålegger nå også en plikt for arbeidsgiver til å holde oversikt over hvilke skattepliktige personalrabatter den ansatte har benyttet seg av, både hos arbeidsgiver selv og hos arbeidsgivers leverandører eller kunder. Arbeidsgiver må rapportere det eventuelle skattepliktige beløpet til Skatteetaten. Siden arbeidsgiveravgiften er knyttet til innberetningsplikten, vil økt rapportering av rabattene også medføre økte avgifter.De nye reglene for skattefri rabatt og rapporteringsplikt har blitt sterkt kritisert. Begrunnelsen for de nye reglene er blant annet at man ønsker klarere regler om når en rabatt er skattepliktig og hvem som har plikt til å rapportere. Fra politisk hold er det gjentatte ganger gitt uttrykk for at man ønsker å forbedre rammevilkårene for næringslivet.De nye rapporteringsreglene vil imidlertid øke ressursbruken og administrative kostnader for arbeidsgivere, og i det praktiske liv vil det ofte være vanskelig å fange opp at ansatte har fått rabatter fra tredjeparter. Heldigvis har departementet uttalt at arbeidsgiver ikke skal sanksjoneres ved manglende eller feil rapportering hvis arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å innhente riktige opplysninger for rapportering.Vårt råd er uansett å sørge for god informasjon til ansatte og god dialog med kunder og leverandører som tilbyr personalrabatter. I tillegg bør man finne effektive rutiner for å holde oversikt over ansattes bruk av rabatter, og sette dette i verk så snart som mulig. Artikkelen er skrevet av advokat Hanne Reese Holm, Bing Hodneland advokatselskap DA.