Finansavisen: – I 2025 skal vi ha 1.000 enheter i drift, og vi skal være en hjørnesteinsbedrift i den norske teknologihovedstaden Trondheim. Optoscale skal nevnes i samme åndedrag som Atmel og Nordic Semiconductor, sier Sven Jørund Kolstø (31), daglig leder i Optoscale, som har funnet en måte å veie laks på mens de svømmer rundt i merdene.Det er en sur vårdag i Trondheim, men inne sørger DDEs Bjarne Brøndbo for den lune stemningen når «Vinsjan på kaia» strømmer ut fra radioen.Kolstø hadde ikke mye å vise til da Finansavisen intervjuet ham i mai 2017. Da holdt bedriften til i en tidligere verkstedbygning sammen med en håndfull andre små selskaper.Kolstø viste frem en lakseetterligning i isopor og finér som ble holdt sammen med tape. Han hadde også en tom, men likevel blytung kasse i aluminium og noen kornete svart-hvitt-bilder av fisk på en bærbar Mac.Veier laksen dagligSiden da har selskapet skiftet navn fra Optomar, flyttet til egne lokaler, doblet antallet ansatte til 12, fått kontrakt med oppdrettsselskapet SalMar og fått seg bordtennisbord, slik ordentlige teknologigründere har.Sammenlignet med hva andre og mer forbrukerrettede teknologiselskaper tilbyr, høres Optoscales forretningsidé ganske kjedelig ut: De hjelper fiskeoppdretterne å finne ut hvor mye fisk de har i sjøen.Kolstø mente for to år siden at det utstyret ville være en gamechanger for norsk oppdrettsnæring, og han er ikke blitt mindre ambisiøs.Ett salgsargument som er blitt pusset på og raffinert de seneste to månedene, er at oppdretterne får bedre kontroll med hva som faktisk får fisken til å vokse.– Det er åpenbart at temperatur i sjøen og mengden fôr påvirker hvor mye laksen legger på seg, men det forklarer på ingen måte alt, sier Kolstø.Optoscale-utstyret tar 200 bilder hvert sekund av fiskene som svømmer rundt i merden. Det gjør at oppdretteren med stor nøyaktighet kan måle hvor mye fisken legger på seg.– I dag vet egentlig ikke oppdretteren om fisken får for mye, for lite, eller akkurat passe mye mat. Noen mener det er best med ett måltid om dagen, andre gir litt og litt. Svaret på om man har vært flink får man uansett ikke før laksen er slaktet, sier Kolstø.Sanntidsovervåkning– Tidligere har vi sagt at vektmåling er nyttig når oppdretteren skal melde inn volum til slakt. Hvis mengden fisk avviker for mye fra det som er meldt inn, blir det trekk i betalingen. Vi har også sagt at målingene er nyttige når de børsnoterte selskapene hvert kvartal skal rapportere inn varelageret sitt.– Det virkelig verdiskapende i verktøyet vårt er sanntidsovervåkning av fiskens tilvekst, sier Kolstø.Han forklarer at dagens konsesjonssystem regulerer hvor mye biomasse oppdretterne kan ha i merdene til enhver tid.Klarer oppdretteren å få laksen til å vokse raskere, og dermed få høyere omløpshastighet på laksen som står i merdene, betyr det høyere omsetning.– Betydningen av utstyret vårt kan sammenlignes med TV-dekningen av en femmil på ski. På 1960-tallet gikk løperne inn skogen, og så kom de ut to timer senere. I dag dekkes hele løpet sekund for sekund, sier Kolstø.Potensielt kan tettere overvåkning av tilveksten også bety lavere utgifter til fôr.Overvåker 0,5 prosent– Blir kvaliteten på fisken like god?– Ja, laksen legger på seg under 1 prosent av kroppsvekten pr. dag. Du kan sammenligne det med kylling, som legger på seg rundt 15 prosent pr. dag. Laksen har mye å gå på, sier han.Målet er at Optoscale de kommende årene skal bruke de store datamengdene de henter inn til å kunne bli et rådgivningsverktøy til oppdretteren.I dag overvåker Optoscale 0,5 prosent av den norske oppdrettsproduksjonen.– Verden skriker etter norsk laks. Hvis alle oppdretterne i Norge hadde like god uttelling på produksjonen sin som de har på sine raskest voksende, kunne produksjonen ha vært 40 prosent høyere enn i dag. Det betyr rundt 40 milliarder kroner i økt eksportverdi pr. år, sier Kolstø.– Hvor stor kan Optoscale bli?– Det er ingen tvil om at biomasse er en milliardbransje. Mange flinke folk har jobbet med dette i 20 år, og nå har vi en løsning som er svært nøyaktig. Gjennom utleie av utstyr skal vi først og fremst levere store verdier til våre kunder, men også selvsagt ta fornuftig betalt for jobben. Vi skal også huske at vi til nå utelukkende har jobbet med norsk oppdrett av laks, som bare er en liten flik av den totale oppdretten på sjømat, sier Kolstø.Så langt har selskapet hentet inn 20 millioner kroner i investorkapital, i tillegg til penger fra kunder, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.– Inntil videre er planen å vokse organisk i normal hastighet, men jeg utelukker ikke at vi på et tidspunkt ønsker mer kapital for å kunne vokse raskere, sier han.