– Det å kaste om på et skatteregime fordi man mangler penger er veldig unorsk. Vi får tilbakemeldinger fra bedrifter i alle sektorer som merker at dette blir ekstremt belastende.
– Kutt i offentlig sektor
– Har Ap og Sp forstått hva de har gjort? Hvis de har forstått så er jeg enda mer bekymret. De går inn i statsbudsjettet for 2023 med prognoser som er altfor optimistiske om hvordan det går i næringslivet, og serverer regningen til næringslivet, sier Almlid.
– De sier tydelig hva de ønsker når de skriver at arbeidsgiveravgiften blir kompensert i offentlig sektor. Det er en næringsfiendtlig politikk når de peker på at det er investorene som skal ta regningene.
– De sier bare at de skal ha pengene sine, og reduserer muligheten til å investere i mulighetene i det grønne skiftet. På toppen signaliserer de til utenlandske investorer at de ikke må investere i Norge uten å måtte regne med store overraskelser. Vi har fått mange meldinger fra bedriftseiere og investormiljøet om at de aldri har opplevd maken.
– Vi gjør nå undersøkelser i Sverige og Danmark om det er tilsvarende skatteskjerpelser i landene rundt.
– Man burde ha kuttet like mye i offentlig sektor som man henter i skatteøkninger. Nå må det settes i gang arbeid for å kutte i offentlige sektor. For hva gjør man når man behøver 7 milliarder til penger neste år? Kommer de da til å forlenge økningen av arbeidsgiveravgiften?
– I Norge har vi tradisjon om at skatter utredes nøye, og at det inngås brede forlik i Stortinget. Men regjeringen lot til og med være å ta med ABE-reformen om avbyråkratisering og effektivitet i offentlig sektor som kunne gitt 2 milliarder.
– Vi er ikke invitert
– Og det er et tegn i tiden at økningen i formuesskatt på 2,4 milliarder ikke blir snakket om en gang. Det er nesten skremmende, sier Almlid.
– Hva mener du er verst?
– Det verste er opplagt summen av alle skatteøkningene. De sender tre–fire skatteskjerpelser til et næringsliv som er satt sjakk matt uten varsel.
– I Norge må man nå legge på ekstra risikopremie for muligheten for nye skatter hver høst. Skatteskjerpelse er ikke useriøst, men summen av det er det, og det at det ikke er tenkt i en sammenheng. Det stopper det grønne skiftet.
– Har du noen tro på at skatteøkningene vil stoppe her?
– Jeg har alltid hatt anlegg for å tro at fornuften seirer til slutt, men når SV uttaler at dette ikke er nok går jeg fra å tro at dette var veldig vondt til at det blir veldig veldig ille. Hvis du spør om oddsen for at det blir bedre for næringslivet, da skal du være risikovillig. Det er det lite av nå uansett.
– Hvor store skatteskjerpelser kommer NHO med?
– Vi kommer ikke med noe. Vi er ikke invitert. Vi skulle ha klart å laget inndekning på alt sammen, men det er ingen vits, for vi er satt på sidelinjen, og hele trepartssamarbeidet er satt på sidelinjen.
– I Norge har vi tradisjon for å finne sammen. Jeg er glad i historie, og når det er tøft så samler man seg. Når noen inviterer til brede forlik, slik Høyre gjør, så svarer man. Dette er ikke tiden for polarisert politikk. Det er tid for brede forlik. Når det er energikrise og krig må man puste med magen, heve blikket og senke pulsen. Men vi er ikke invitert til bordet og kommer derfor ikke til å lage noe budsjett.
– Brutalt spill med arbeidsplasser
– Hva tenker du om de som flytter utenlands?
– Folk må få bo hvor de vil. Sveits er fint, men hvis folk flytter fordi det er lite attraktivt i Norge har regjeringen et særlig ansvar. Det er forunderlig at det ikke diskuteres mer hvorfor de flytter, men bare at de flytter. Mange av dem har bygget opp masse arbeidsplasser, og mange av disse er heldigvis igjen i Norge, sier Almlid.
– Det regjeringen bidrar til med budsjettet er en gedigen sentralisering av kapital og makt. At noen ser det som mindre attraktivt å bo her er synd for Norge. Det er ikke de som flytter som får det ille men vi som blir igjen.
– Det at regjeringen ser ut til å ville nå sitt mål om å utjevne forskjellene gjennom at de rikeste flytter er et brutalt spill med arbeidsplasser. Det er en skatteulempe å bo her, og den blir større og større.
– Det kan hende flere vil flytte ut. Mange arbeidsplasser blir igjen, men det å bo i Norge gir fokus på Norge. Det er mange som ikke kan flytte, men det at vi har en uforutsigbar skattepolitikk bør få regjeringen til å tenke seg om. Det er regjeringens ansvar at det investeres i Norge – i vind på land og offshore, og i batteri, men når man legger opp til en slik politikk skaper man ikke arbeidsplasser, og man når heller ikke klimamålet.
– Hastverksarbeid
– Klimamålet for 2030 forutsetter mer kraft og industri i Norge, og grønne investeringer. Vi har mål om 250.000 nye arbeidsplasser, hvilket regjeringen så vidt vi forstår er enig i. Når regjeringen da innfører en arbeidsgiveravgift som bare skal ramme privat sektor må man spørre om strategien er å ramme private sektor for å bygge opp offentlig sektor.
– Skattene har vært økt før også.
– Ja, men ikke så stort, bredt og raskt. Og da har de vært basert på lange, faglige utredninger. Nå innføres det rett før Torvik-utvalgets innstilling med høring og diskusjon. Så brått som dette har skjedd har aldri før skjedd i min tid.
– Mye er ikke engang varslet i Hurdalsplattformen. Og jeg ser heller ikke at noe land rundt oss har slike skatteskjerpelser.
– Statsbudsjettet fremstår som hastverksarbeid. Det er veldig overraskende av en regjering som skal gjøre ting ordentlig. Det eneste de svarer er at de trenger provenyet. Det er lite langsiktig. Det rammer alle bransjer gjennom verdikjedene, så det er stor bekymring i norsk næringsliv.
– Hva tror du nå om 2023?
– Det blir høyere ledighet enn regjeringen legger opp til. Det blir lavere vekst og lavere investeringer. Det grønne skiftet vil skje tregere. Oppdrettsbransjen og kraftbransjen skrinlegger prosjekter som slår rett på bygg- og anleggsvirksomhetene. De vil investere i andre land. Dette vil stoppe bråere enn mange tror.
