<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vil bygge ut gassfeltet Irpa til 14,8 milliarder

Like etter at Equinor satte bremsene på Wisting-feltet grunnet høye kostnader og en presset kapasitet i leverandørindustrien, gir de gass på et annet funn lenger sør i Norskehavet.

    Publisert 22. nov. 2022 kl. 08.01
    Oppdatert 22. nov. 2022 klokken 13.25
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 751 ord
    Equinor gir grønt lys til gassfeltet Irpa til 14,8 mrd.
    22.11.2022 Gassfeltet Irpa i Norskehavet får grønt lys av Equinor og partnerne Shell, Petoro og Wintershall DEA. Prislappen er 14,8 milliarder, men når Wisting-feltet i Barentshavet måtte utsettes på grunn av høye kostnader og manglende kapasitet i leverandørindustrien - har da Equinor kontroll på Irpa og andre prosjekter?

     

    – Dette er en spennende dag på jobb, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) da han skulle ta i mot en papirbunke fra oljenæringen tirsdag morgen.

    Da overleverte nemlig operatøren Equinor sammen med partnerne Wintershall DEA, Shell og statlige Petoro en ny utbyggingsplan (PUD) til norske myndigheter.

    Selv om utbyggingen av oljefeltet i Wisting i Barentshavet nylig ble utsatt, vil det ikke bli noen akutt mangel på utbyggingsplaner å behandle for olje- og energiminister Terje Aasland og hans departementet av den grunn.

    En rekke selskaper jobber nå intenst med å få ferdig utbygginsplaner før skattefristen i oljeskattepakken går ut ved nyttår. Aker BP legger for eksempel siste hånd på søknadene til Fenris og Noaka i disse dager.

    Tirsdag kunne altså Equinor kvittere ut et annet prosjekt: Irpa.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mottar Plan for utbygging og drift av gassfeltet Irpa (tidligere kjent som Asterix). Marius Lorentzen / Finansavisen

    Gassfunnet i Norskehavet som tidligere ble kalt Asterix skal etter planen koste 14,8 milliarder kroner å bygge ut.

    - Jeg blir vel en av olje- og energiministrene som vil motta flest PUDer. Det er jeg glad for. Det gir rom for mange andre satsinger også, sa Aasland som også poengterte hvor viktig olje- og gassprosjekter er for energileveransene til Europa fremover.

    – Kostnadene øker

    Det er ikke lenge siden Equinor la Wisting-prosjektet på vent i fire år, blant annet grunnet høye kostnader og kapasitetsutfordringer i leverandørindustrien. 

    – Rammer disse problemene Irpa også? 

    – Vi ser kostnadsøkninger på alle prosjektene våre, inkludert Irpa. Det som er forskjellen er at disse subsea tieback-prosjektene har en annen restrisiko, så vi anser dette som et mer robust prosjekt, sier konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor, Geir Tungesvik, til Finansavisen.

    – Er det andre prosjekter som kan bli utsatt eller fremskyndet? 

    – Foreløpig er det full fart på alle prosjektene vi jobber med å modne frem og som vi gjør oss klar til å overlevere til myndighetene, sier Tungesvik.

    Han er klar på at Wisting også vil bli bygget ut, og at det hele handler om timing.

    – Slik situasjonen i verden er nå skal det flyttes energi fra Asia til Europa. På det verftet vi skulle bygge Wisting ble det satt en bestilling fra Qatar på 22 LNG-fartøy, og det samme skjer på andre verft. Så det er et enormt press, sier Tungesvik og fortsetter:

    – Vi antar dette vil avta etter noen år. Derfor mener vi noen prosjekter vil passe bedre når ting har stabilisert seg.

    Subsea og ombygging offshore

    For å hente opp de estimerte 20 milliarder kubikkmeterne med utvinnbar gass i Irpa har partnerskapet valgt å gå for en subsea-utbygging som skal kobles opp mot Aasta Hansteen-plattformen.

    Produksjonen skal etter planen starte opp i fjerde kvartal 2026. På det tidspunktet vil Irpa kunne ta i bruk prosesskapasitet som blir tilgjengelig på plattformen etterhvert som produksjonen på selve Aasta Hansteen-feltet avtar.

    Satellittfeltet bidrar dermed til en forlenget levetid for Aasta Hansteen-plattformen samtidig som prosjektet også gir nye ordremilliarder til leverandørindustrien. 

    Equinor tildelte i november i fjor Aibel en såkalt Feed-kontrakt på drøye 75 millioner kroner for å gjøre det innledende ingeniørarbeidet for ombyggingen som må gjøres på Aasta Hansteen-plattformen. 

    I kontrakten lå opsjonen på å gjennomføre selve ombyggingen, som inkluderer leveranse av en 430 tonns modul som etter planen skal leveres fra Aibels verft i Haugesund. 

    Aibel opplyser at opsjonen nå er utløst og at det sikrer dem arbeid for mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner. 

    Equinor opplyser at de fortsatt evaluerer anbudene for leveranser innen subsea, rør og andre deler av prosjektet

    En ny gassregion

    Gassfeltet Aasta Hansteen åpnet en ny gassregion på norsk sokkel da det kom i produksjon i desember 2019. Feltutbyggingen inkluderte nemlig også rørledningen Polarled, som innebar at man også fikk koblet på Norskehavet til det norske rørledningsnettet for første gang.

    Den spektakulære plattformen er ikke bare Norges første såkalte Spar-plattform (en flytende konstruksjon med et sylinderformet skrog som er ankret opp til havbunnen), men også verdens største i sitt slag.

    Etter at understellet og plattformdekket ble satt sammen i Digernessundet utenfor Aker Solutions-verftet på Stord ble hele plattformen tauet opp til Norskehavet – i det som var det største slepet på norsk sokkel siden Troll A-slepet i 1995.

    Plattformen som ble levert i to deler fra Hyundai i Korea hadde i starten noen innkjøringsproblemer som medførte nedstengning av produksjonen.

    Irpa er ikke det første satellitt-funnet som er koblet til Aasta Hansteen. 

    Under ett år etter produksjonsstarten startet Equinor nemlig opp produksjonen på Snefrid Nord den 1. september 2019 – et funn som inneholder rundt 4,4 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass. Denne utvidelsen innebar en investering som i sin tid var estimert til 1,2 milliarder.