Følgende leder, skrevet av Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, stod på trykk i Finansavisen onsdag 5. september.Ikke før var de siste tallene for prisveksten i boligmarkedet ute, så kom kravene om økt boligskatt.Aftenposten kan fortelle at i Norge utgjør boligskattene bare 1,2 prosent av BNP, mens tallene for USA er 3,2 prosent, Storbritannia 4,3 prosent og Danmark 1,9 prosent.Vi betaler dokumentavgift, formuesskatt og eiendomsskatt, og totalt innbringer dette 25-30 milliarder kroner i statlige inntekter fra våre boliger (tallet for formuesskatten er litt usikkert).Sammenligningen med andre land er temmelig dum. Norge er i en særstilling med store olje- og gassinntekter, samt andre skatteinntekter, og dette gjør at Norge har et overskudd på statsbudsjettet som utgjør rundt 15 prosent av BNP, eller nesten 30 prosent av statens inntekter. Som alle vet, har nesten alle andre land store underskudd å slite med. Andre land (de fleste) må øke eiendomsskattene for å få underskuddene ned, mens økt eiendomsskatt i Norge bare gjør det enorme overskuddet på statsbudsjettet enda større.Det finnes ikke statsfinansielle grunner for å øke eiendomsskattene i Norge. Her må vi igjen minne om at de generelle skatteinntektene i år trolig blir 90 milliarder kroner høyere enn budsjettert.Men det er et annet spørsmål som alltid dukker opp, og det er om lav boligskatt i Norge fører til at boligprisene presses opp, og skaper usunne tilstander i boligmarkedet.Professor Ola H. Grytten ved NHH har en klar mening om dette. Han påstår følgende: «Norske boliger er veldig lavt skattet, noe som fører til at eiendom blir et spekulasjonsobjekt. Det driver prisene kunstig høyt og gjør det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. I tillegg ender altfor mye av sparepengene våre opp i eiendomsinvesteringer.»Andre (en del politikere og angivelig OECD) peker på at rentefradraget er årsaken til all styggedommen (les: prisveksten) i boligmarkedet.Dette er underlige analyser.Ett eksempel viser at disse såkalte ekspertene er på jordet: Det er stor mangel på studentboliger, og resultatet av dette er at prisene på hybler og små leiligheter skyter i været.Dette har ingen ting med lave boligskatter, spekulasjonskjøp eller lave renter å gjøre.Det er bygget for lite og det må bygges flere studentboliger. Studentene må ha et sted å bo.OECDs sjef for eiendomsskatter, Bert Brys, sier til Aftenposten at «lave eiendomsskatter og rentefradrag på boliglån fører til høyere boligpriser.»Hvor tar han og de andre det fra?Det er en stor ubalanse i det norske boligmarkedet, og det kommer til å bli verre (særlig i Oslo og Akershus) på grunn av stor innvandring i årene som kommer, og inntil denne ubalansen er fjernet, ved stor boligutbygging, vil prisene stige. Alle de nye innbyggerne må jo ha et sted å bo.Prisene går ikke ned hvis rentefradraget fjernes eller eiendomsskatten øker. Når folk må kjøpe fordi de ikke vil bo i telt, er det større sannsynlighet for økte priser (leie og kjøp) ved økte rentekostnader og økt boligskatt. Utleiere vil jo måtte velte de økte kostnadene over på leietagerne og det vil også utbyggere måtte gjøre. Skatter er kostnader.Professoren og de andre ekspertene tror det er motsatt. Da må de også tro at det er et boligoverskudd i Norge.Professor Gryttens påstand om at bolig er et spekulasjonsobjekt, er også dårlig dokumentert. De fleste kjøper boliger til eget bruk. Og at vi bruker for mye av sparepengene, slik professor Grytten hevder, i bolig er like dårlig dokumentert. Mener han at boligene i gjennomsnitt er for store eller har vi for bra kjøkken, for mye gressplen eller for mange soveværelser?Politikere, professorer og såkalte eksperter må snart ta inn over seg at det, i motsetning til i mange andre land, er et underskudd på boliger i Norge. Med de befolkningsprognoser som finnes, blir underskuddet bare større. Før man gjør noe med dette, er alt snakket om altfor lave boligskatter en klar avsporing.