For en drøy uke siden kunne vi lese at over halvparten av norske sparere ikke aner hva de betaler i faste kostnader for fondene sine.Funnet ble gjort i en undersøkelse utført av Respons Analyse, på oppdrag fra DNB.Forrige uke ble det kjent at banken i alle år har skjult hvor mye fondskundene betaler for aksjeforvaltningen, og har nå altså fått et analysebyrå til å finne ut at kundene ikke har peiling på kostnadene de aldri er blitt opplyst om, skriver Finansavisen.Samtidig mener 41 prosent av de spurte at det er «viktig» eller «svært viktig» å vite hva de betaler i forvaltningshonorar.- Økt prisbevissthet er noe vi ser er gjennomgående innenfor alle de tradisjonelle banktjenestene. Jeg tror dette har sammenheng med at vi har blitt mer oppmerksomme som forbrukere generelt, uttalte Marit Krohg Owren, sjef for spare- og pensjonsprodukter i DNB, i en kommentar, ifølge Finansavisen.Mandag skriver DN at DNB nær halverer den faste årlige forvaltningskostnaden for ti av sine aktive fond og kutter prisen for en rekke indeksfond fra 0,3 til 0,2 prosent.- Prisene i det norske fondsmarkedet har vært ganske høye. Vi ser at flere og flere handler fond digitalt. Når kundene gjør mer av jobben selv, er det fair at prisene reduseres, sier Håkon Hansen, konserndirektør for Wealth Management i DNB, til DN. Han tror og håper at storbanken skal tjene mer penger på et høyere volum.Samtidig innfører DNB et suksesshonorar som er avhengig av i hvor stor grad forvalteren slår markedet.- Det resultatbaserte honoraret slår kun inn dersom fondet leverer bedre avkastning enn sin referanseindeks, sier Hansen til avisen.- Vi vil bruke en 20/80-modell som er standard for bransjen. Det vil si 20 prosent til oss og 80 prosent til kundene på avkastning som er over indeksen fondet måler seg mot. Gjør vi det bra tjener alle på det. Hvis vi gjør det dårligere, skal ikke kunden betale noe ekstra, forteller Marit Krohg Owren, sjef for spare- og pensjonsprodukter i DNB, til DN.