Den rentebærende gjelden fortsetter nedover og reduseres i november med 2,3 milliarder kroner. Den ikke-rentebærende gjelden, som i hovedsak utgjøres av ikke forfalte kredittkortfakturaer, går ned med 0,6 milliarder kroner.
Det fremgår av ferske tall fra Gjeldsregisteret.
Den totale usikrede gjelden var på 176 milliarder kroner ved utgangen av november, mot 177,7 milliarder kroner pr. oktober.
Black Week
Effekten av Black Week viser seg med en tydelig vekst i kredittkortbruken (ikke rentebærende rammekreditt). Fra mandag 23. november til tirsdag 1. desember økte denne gjelden med 2,0 milliarder fra 18,9 milliarder til 20,9 milliarder.
– Det er positivt at den samlede gjelden fortsatt går ned. Som ventet ser vi en tydelig vekst i kredittkortbruken gjennom Black Week, men nivået er ikke faretruende sammenlignet med foregående måneder, sier daglig leder i Gjeldsregisteret Egil Årrestad i en kommentar og utdyper videre:
– Mest sannsynlig har de som har benyttet seg av gode tilbud økonomi til å betale fakturaene i tide, så trenden med nedadgående rentebærende gjeld ser ut til å fortsette.
Positiv utvikling
Finans Norge ser også positivt på utviklingen.
– Forbrukernes samlede forbruksgjeld har vært en kilde til bekymring fra flere tilsynsmyndigheter. Det har også vært knyttet bekymring til at noen forbrukere har tatt opp mer gjeld enn de greier å betjene. Det er satt i verk ulike tiltak for å motvirke forbrukslånsveksten, og det er derfor gledelig å se at pilen fortsetter å peke nedover, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge i en pressemelding.
Økt misligholdsandel
Onsdag la Finanstilsynet frem sin halvårlige rapport Finansielt utsyn. Der omtaler tilsynet det sterkt fallende omfanget av forbrukslån og peker på flere årsaker til utviklingen:
«Ved siden av det økonomiske tilbakeslaget har trolig innføringen av gjeldsregistre bidratt. Flere lånesøknader fra kunder med svak betjeningsevne blir nå avslått, ettersom foretakene har bedre oversikt over kundens økonomi», skriver tilsynet.
Tilsynet mener det er stor usikkerhet om den videre utviklingen i coronapandemien og konsekvensene for norsk og internasjonal økonomi.
«Økt arbeidsledighet og bortfall av inntekt vil kunne føre til at enda flere låntakere ikke klarer å betjene forbrukslånene. Etter Finanstilsynets vurdering er det betydelig risiko for fortsatt økning i andelen misligholdte lån og økte tap», skriver tilsynet.
