Med brask og bram ble Individuell Pensjonssparing (IPS) lansert i 2017. Tanken bak ordningen var at privatpersoner kunne spare til egen pensjon med en tilsvarende ordning som innskuddspensjon man har i et ansettelsesforhold.
2,5 milliarder i 2020
IPS-ordningen ble godt mottatt. Tall fra Finans Norge viser at nordmenn i 2020 sparte over 2,5 milliarder kroner i ordningen, og har nå 9,4 milliarder kroner stående på sine IPS-kontoer. Kvinner sto for 44 prosent av sparingen.
Men nå er det en risiko for at den populære ordningen kan forsvinne. Flere politiske partier har tatt til orde for å avvikle IPS-ordningen. Riktignok står det lite om IPS i partiprogrammene, men desto mer i de seneste alternative statsbudsjettene.
Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2020 at IPS-ordningen skulle avvikles. «Ordningen er med på å øke forskjellene mellom folk også i pensjonstilværelsen. Denne praksisen er Arbeiderpartiet mot og foreslår derfor å avskaffe IPS», heter det i budsjettet.
I Aps alternative statsbudsjett for 2021 foreslo partiet å halvere årlig sparebeløp.
Av Rødts notat for partiets skatteprogram for neste periode går det frem at partiet ønsker å fjerne skattefradraget for IPS, som vil innebære å avvikle ordningen. MDG la i sitt alternative budsjett opp til ikke å videreføre IPS, og dermed spare 340 millioner kroner.
Hvem vinner?
Meningsmålingene tyder nå på at de rødgrønne partiene får flertall etter valget, og at den sittende regjeringen blir skiftet ut. Men hvilke partier som vil være en del av den eventuelle nye regjeringen, og hvem sine stemmer som vil telle tyngst når spareordningenes skjebne skal besluttes, er fortsatt i det blå.
«Jeg frykter at maksinnskuddet blir halvert til 20.000 kroner, og blir ikke overrasket om IPS-ordningen skrotes i løpet av fireårsperioden», skrev Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, i et blogginnlegg nylig.
«Da pensjonsreformen ble vedtatt for 16 år siden var det bred enighet på Stortinget om at pensjonssystemet bygger på tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordninger og privat pensjonssparing. Jeg synes det er leit for spareglade nordmenn at den siste pilaren ikke har bedre levegrunnlag», fortsetter han.
Dette er Individuell Pensjonssparing (IPS)
Strek i regningen
– Generelt innenfor skatt er forutsigbarhet og stabilitet viktig, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.
– Når forbrukerne har gått inn på spareordninger med visse forutsetninger, er det viktig at disse forutsetningene videreføres. Det kan bli en strek i regningen for mange hvis de endres, sier Hegdahl.
– Nå kan regler uansett ikke ha tilbakevirkende kraft, men endringer vil likevel kunne få stor betydning, sier han.
Et eksempel på det er at en avvikling av IPS-ordningen vil kunne påvirke dem som har planlagt å spare i en slik ordning, fremfor for eksempel gjennom en Aksjesparekonto.
Uklar avvikling
Så langt Finansavisen har sett, har ingen av partiene som ønsker å avvikle IPS sagt noe om hvordan en avvikling skal skje og eventuelle overgangsordninger.
Men IPS-ordningen vil uansett bli påvirket av skattesatsen for alminnelig inntekt ved innskudd og uttak.
Dette ønsker de rødgrønne partiene å gjøre med IPS og BSU
| Parti | IPS | BSU |
| Arbeiderpartiet | Halvere årlig beløp | Fryse ordningen |
| SV | Fjerne | Avvikle |
| Rødt | Fjerne | Begrense maksimalbeløp |
| MDG | Fjerne | Ikke omtalt |
| Senterpartiet | Ikke omtalt | Styrke ordningen |
– Hvis man sparer maksimalbeløpet på 40.000 kroner, reduseres skatten med 8.800 kroner i innskuddsåret, fordi skattyter kan fradragsføre spart IPS-beløp mot andre inntekter, og skattesatsen er på 22 prosent, sier Hegdahl.
Når pensjonstiden kommer, og midlene skal tas ut, skattlegges både innskuddet som tas ut og avkastningen i perioden som alminnelig inntekt.
– Endres skattesatsen på alminnelig inntekt frem i tid vil denne nye skattesatsen høyst sannsynlig legges til grunn for skatteberegningen ved uttak.
Det betyr at dersom skattesatsen for eksempel øker til 24 prosent betyr det at betalt skatt ved uttak blir høyere enn skattefradraget ved innskudd.
– Det er problematisk at det da ikke lengre blir symmetri. Ideelt sett bør den som tar ut midler fra IPS skattlegges med den samme skattesatsen som vedkommende fikk skattefradrag for da midlene ble satt inn, slik at det er symmetri. Men endres alminnelig skattesats, tror jeg ikke det vil være mulig.
– Det kan altså medføre at IPS-ordningen blir mindre gunstig?
– Ja, slik bildet ser ut i dag, er det liten grunn til å tro at skattesatsen på alminnelig inntekt blir satt ned, sier Per-Ole Hegdahl.
– Men skattesatsen på alminnelig inntekt er også av stor betydning for annen sparing. Økes denne skattesatsen vil for eksempel renteinntekter beskattes hardere, mens renteutgifter vil gi tilsvarende økt skattefradrag. Og endres skattesatsen for alminnelig inntekt vil man for å opprettholde samme skattetrykket også måtte endre trinnskatten, påpeker han.
SV sier nei til BSU
Får SV en avgjørende rolle etter stortingsvalget, kan Boligsparing for Ungdom (BSU) være historie. I SVs arbeidsprogram for perioden 2021-25 heter det nemlig at SV vil avvikle BSU.
BSU-ordningen, som ble innført allerede i 1992, er blitt svært populær. I 2019 hadde 378.000 nordmenn en BSU-konto, viser tall fra Statistisk sentralbyrå, og det ble gitt et samlet skattefradrag på 1,4 milliarder kroner.
Dette er Boligsparing for ungdom (BSU)
Fra januar 2021 ble ordningen endret, slik at det nå bare er de som ikke allerede eier en bolig som kan få skattefradrag gjennom BSU. Bakgrunnen for det, var at en høy andel av dem som allerede hadde kjøpt bolig benyttet seg av ordningen.
Det årlige maksimalbeløpet ble også hevet til 27.500 kroner.
– Nytt av i år er at BSU-midler også brukes til å dekke påkostninger og vedlikehold av boligen. Bankene har jo gitt uttrykk for at dette er vanskelig å kontrollere, og det har vi forståelse for. Hva BSU-midler benyttes til er derfor delvis basert på tillit til hva skattyter opplyser om, sier Hegdahl.
Fryse eller styrke?
Av Arbeiderpartiets partiprogram går det frem at partiet ønsker å fryse BSU-ordningen på 25.000 kroner i året og 300.000 kroner totalt, og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp. Senterpartiet har tatt til orde for å «styrke BSU-ordningen», uten at det er uttalt hva det innebærer.
– Jeg tror BSU-ordningen står stødig selv med en rødgrønn regjering, sier Bjørn Erik Sættem i Nordnet til Finansavisen.
– Ap og Sp er begge for BSU-ordningen, så her vil ikke SV få gehør for sitt radikale forslag om å avvikle ordningen. Det er mulig at det maksimale årlige sparebeløpet vil reduseres fra 27 500 kroner til 25.000 kroner, som er Aps forslag. Totalbeløpet på 300.000 kroner vil nok bestå.
– Med kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp og høye boligpriser er BSU-ordningen et viktig virkemiddel for å gjøre det mulig for unge å kunne kjøpe sin egen bolig.
