<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Må betale dobbel skatt på utenlandske aksjer

Fordi Kjell Inge Grünewald (61) eier utenlandske aksjer gjennom en fondskonto må han både beskatte utbyttet i Norge og betale kildeskatt til utlandet.  Hadde han registrert aksjene på en VPS-konto kunne han krevd fradrag for kildeskatten. 

Publisert 22. mai 2022 kl. 11.34
Oppdatert 24. mai 2022 klokken 07.48
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1042 ord
UTBYTTESTRATEGI: Kjell Inge Grünewald satser på utenlandske utbytteaksjer. Resultatet er en ekstra skatteregning.  FOTO: Privat

Alle som har aksjer som gir utbytte må betale skatt på dette utbyttet. Den norske utbytteskatten er i 2022 på 35,2 prosent. Når denne skatten skal betales avhenger av hva slags konto aksjene er eid gjennom (se tabell). 

Har du utenlandske aksjer kan du i tillegg måtte betale skatt på utbytte til dette landet, såkalt kildeskatt. Den er som oftest på 15 prosent. 

Normalt sørger skatteavtaler mellom landene for at det er mulig å kreve fradrag for skatt betalt i utlandet når den norske skatten skal betales, slik at det ikke blir en dobbeltbeskatning. 

Men det gjelder ikke for kildeskatt på utbytte eid gjennom en aksjesparekonto eller på en fondskonto.  Eier du derimot aksjene gjennom en VPS-konto kan du kreve fradrag for betalt kildeskatt i utlandet på skattemeldingen. Da slipper du i praksis altså unna med norsk utbytteskatt. 

Har valgt utbytteaksjer

En av dem som rammes av dobbeltbeskatning på utbytte er Kjell Inge Grünewald (61).

Han har en aksjeportefølje til en verdi på 1,4 millioner kroner, der hovedvekten er i amerikanske utbytteaksjer.

Fordi han har aksjene registrert på en fondskonto, eller investeringskonto som Nordnet kaller det, har han ikke mulighet til å kreve fradrag for kildeskatten han betaler på utbyttet i USA. Han må dermed betale både kildeskatt i USA, og skatt på utbytte i Norge.

Investeringsstrategi

At sykepleieren fra Molde skulle bli så interessert i aksjer har overrasket også ham selv.

– Jeg kan ikke noe mer enn grunnleggende økonomi, men jeg er blitt så fascinert av denne investeringsstrategien, forteller han.

Nå har han vært i aksjemarkedet siden han fikk noen andeler i aksjefond av bestemor på 80-tallet, men altså først og fremst i fond.

Men i 2014 solgte han unna alle sine tidligere aksjefond.

– Jeg følte at fond var blitt så upersonlig. Dessuten var det høye forvaltningsgebyr på fond, det var ikke like mange indeksfond som i dag, sier han.

I stedet valgte han enkeltaksjer, og først og fremst utbytteaksjer.

– Det er så gøy å se utbyttene vokse år etter år. Hver dag sjekker jeg kontoen, ikke for å se hvor stor porteføljen er, eller om det går opp eller ned, men for å se om det har tikket inn utbytter i løpet av natten. Og så skriver jeg ned beløpene. Om det er 30 kroner, 300 kroner eller 3.000 kroner er ikke det viktigste, fordi jeg vet at neste år kommer det enda større beløp inn.

Utbyttehistorikk

Apple, SCHD, Johnson & Johnson og Pepsi er blant selskapene han har satset på.

Av norske selskaper har han valgt ABG Sundal, Atea og Sparebanken Øst.

– De amerikanske selskapene betaler utbytte etter en langsiktig plan. Det finnes selskaper som har økt utbytte hvert år i 67 år, sier han.

– Hvordan finner du ut hvilke selskaper du vil kjøpe og selge?

– Jeg driver ikke med sånn hode, skulder, kne og tå, altså sier han, og henviser til teknisk aksjeanalyse.

– Ikke leser jeg årsrapportene heller, det blir for mye med nesten 60 selskaper. Når jeg skal kjøpe legger jeg vekt på utbyttehistorikken.

Den amerikanske nettsiden Daily Trade Alert er favoritten blant informasjonskildene Grünewald bruker. Han er også aktiv på Nordnets aksjeforum Shareville.

– Hva legger du vekt på når du vurderer om du skal selge?

– I utgangspunktet har jeg ikke tenkt å selge aksjene før jeg skal på sykehjem, sier han.

– Unntaket er hvis et selskap endrer utbyttepolitikken drastisk. Jeg har solgt i tre selskaper, og en av gangene var da General Electric kuttet kraftig i utbyttene.

– Norske selskaper har litt større variasjoner i utbyttene, så der må man ikke legge så stor vekt på at de spretter litt opp og ned.

– Målet med sparingen er å kunne få et godt årlig tilskudd til pensjonen når den dagen kommer, sier han.

5.000 i året

Da er det irriterende at utbetalingene krymper på grunn av dobbeltbeskatning.

Grünewald har blitt trukket over 5.000 årlig de siste to årene i kildeskatt, som han risikerer ikke å få refundert.

– I den store sammenhengen er ikke dette så mye penger. Men det er likevel irriterende, og med økende utbytter vil også skatten øke.

Ulike kontotyper

– Men du hadde vel kunnet få fradrag for kildeskatten i utlandet hvis du hadde aksjene på en VPS-konto?

– Det er sant, men for to år siden da denne endringen kom hadde jeg allerede en kundeportefølje på 1 million, der mesteparten var utbytte eller verdiøkning. Hadde jeg da valgt å skifte konto, måtte jeg ha solgt alt. Da ville jeg betalt mye i kurtasje, men ikke minst måtte jeg ha skattet av gevinsten jeg hadde opparbeidet. Så da var jeg på mange måter låst inne. Men hadde jeg begynt på scratch i dag, ville jeg nok valgt annerledes.

– Jeg vet at det er flere andre som har sluttet å investere utenlands, og holder seg til norske utbytte-selskaper, i påvente at det skjer en positiv endring, sier han.

Ulike kontoløsninger for aksjesparing

Kjennetegn Aksjesparekonto Fondskonto VPS
Kan inneholde Aksjer og aksjefond innen EØS Aksjer, aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond

Alle typer investeringer

Skatt på aksjeinntekter i Norge 35,2 % 35,20% 35,20%
Kan skifte mellom investeringer uten at det utløser skatt Ja Ja Nei
Når skatt på gevinst og utbytte? Først når gevinsten tas ut Ved uttak etter en gjennomsnittsbetraktning

Ved hvert salg/realisasjon

Kildeskatt til utlandet på utenlandsk utbytte Ja Ja Ja
Fradrag for kildeskatt til utlandet? Nei Nei Ja
Eierskap Direkte Indirekte Direkte

Rammer mange

Nordnet har nå tatt opp kampen mot denne forskjellsbehandlingen. 

– Vi jobber for best mulige rammebetingelser for sparere og investorer. Vi mener dagens regelverk er feil og urettferdig, og rammer mange småsparere. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Anders Skar, daglig leder i Nordnet Norge.

– Men gjelder det så mange?

– Nordnet Norge hadde ved utgangen av 2021 over 40.000 kunder som eide utenlandske aksjer på en aksjesparekonto eller fondskonto, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.

– Disse kundene mottok utbytte – og ble trukket kildeskatt – 90.000 ganger i fjor. Disse kundene betaler flere millioner kroner i for høy skatt på utbytte hvert år. Dette er kun tall for Nordnet Norge. Kunder hos andre, som DNB, Nordea, Sparebank1 og Pareto kommer i tillegg.

FLERE MILLIONER: - Kundene våre betaler flere millioner kroner i for høy skatt på utbytte hvert år, sier Bjørn Erik Sættem i Nordnet. FOTO: Nordnet

– Nordnet har de data man trenger for å håndtere kildeskattproblematikken, men vi trenger en regelverksendring for å få det til, sier han.

«Vil finansministeren sørge for at utbytte fra utenlandske aksjer ikke dobbeltbeskattes for personer som sparer på aksjesparekonto og fondskonto?» spurte Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde i et skriftlig spørsmål i forrige uke. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har foreløpig ikke svart på spørsmålet.