I 1994 brukte assistentleger ved sykehusene 63 prosent av tiden på direkte kontakt med pasienter. Overlegene ved sykehusene brukte samme år 58 prosent av sin tid på pasientene.For sykehuslegene totalt sett var den samlede tiden benyttet til pasientbehandling på 54,6 prosent i 2000. I 2006 var andelen falt til 53,9 prosent.- Tiden legene bruker på pasientene, er et uttrykk for at legene får stadig flere oppgaver og kanskje også oppgaver som ikke er legearbeid. Papirarbeid tar stadig mer tid, sier professor og leder for Legeforeningens forskningsinstitutt, Olaf G. Aasland til Aftenposten.Samtidig har sykehuslegenes samlede arbeidstid per uke gått ned fra 44,4 timer i 2000 til 43,9 timer i 2006.- Arbeidstiden for sykehusleger er gått noe ned. Det er nok et uttrykk for en generell utvikling av mindre arbeidstid. Noen av de landene vi sammenligner oss med, som for eksempel Storbritannia, har tradisjon for ekstremt lang arbeidstid. Der jobber legene rundt 70-80 timer. Vi har for lengst kommet oss ut av den hengemyren. Legene har fått kontroll over egen arbeidstid, sier Aasland.President Torunn Janbu i Den norske lægeforening sier legene gjerne vil bruke mer av tiden på pasienter. Samtidig viser hun til betydelig økning av administrative oppgaver, samt dårlige og mangelfulle IT-løsninger som tar mye tid. (©NTB)
