<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

46 tekstmeldinger ga dom i Høyesterett

46 tekstmeldinger til direktøren i Utlendingsnemnda var det som skulle til for å avsi en dom i Høyesterett.

    Publisert 30. juli 2010 kl. 13.38
    Oppdatert 30. juli 2010 klokken 13.44
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 428 ord

    Artikkelen er skrevet av Advokat og partner Ole Tokvam i Advokatfirmaet Hodneland & Co DA.Internett, mail og sosiale medier har som alt annet en bakside. Opplever du at sure kunder, leieboere, ekskjærester, naboer eller andre plager deg med endeløs sending av mengder med epost eller SMS, utskjelling på diskusjonsforum og twitter eller på andre måter? Høyesterett avsa i sommer en dom som trekker opp grenser for hva som tåles.En person sendte i løpet av en sommer i alt 46 tekstmeldinger til direktøren i Utlendingsnemnda. Meldingene ble sendt fordi avsenderen var opprørt over at afghanere som hadde fått avslag på sine asylsøknader, ble returnert til Afghanistan (senderen var selv ikke blant disse).Høyesterett fant at ingen av de enkelte meldingene hadde noe innhold som gjorde at de isolert sett kunne sies å være straffbare. Men Høyesterett fant likevel at samlet sett måtte avsendelsen anses for å falle inn under straffelovens § 390 a som angir at "den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred" kan straffes.Høyesterett fant at opptredenen måtte anses som hensynsløs adferd og la vekt på for det første det store antall meldinger (46 meldinger over en periode på i overkant av 2 måneder), at enkelte av meldingene hadde et noe truende innhold som kunne bidra til å skape utrygghet, for det tredje at flere av meldingene var sendt til dels sent på kvelden.Det er mange både i ansettelsesforhold, i naboforhold og i andre sammenhenger som opplever at noen bruker de ulike medier som alle har tilgang til for å "kaste dritt" eller på annen måte hevne seg på andre.I profesjonelle forhold kan det være ansatte som har blitt oppsagt, leverandører som ikke mottar det vederlag de mener å ha rett på eller aksjonærer som er sterkt uenig med styret eller ledelsen i et selskap. Privat kan det gjelde alt fra de tradisjonelle kranglene om naboens tre eller byggesak til hetsing av den annen part etter avsluttede parforhold.Praktiske eksempler er at det sendes store mengder epost med store vedlegg for å fylle opp innboksen med den ulempe dette har, grove karakteristikker på medier som facebook og twitter samt non-stop sending av SMS etc.Med dommen har Høyesterett lagt listen ganske lavt for hva som kan og skal aksepteres. I den nevnte sak var tross alt innholdet i SMS'ene til dels en fremming av et politisk syn, slik at meldingene måtte vurderes i lys av ytringsfriheten.I rene hevn- og hetstilfeller, hvor målet å skape en størst mulig ulempe for mottaker, vil listen for hva som anses for hensynsløs adferd måtte være ennå lavere.