- Finnes en grense for økning av husleie?

- Vi er en klubb som eier et forretningslokale i en boligblokk. Husleien er doblet over en 10-årsperiode. Nå skal husleien igjen settes opp med 5 prosent. Er det begrensninger på husleieøkning for forretningslokaler? spør en leser.Hovedregel: Sameiebrøk Siden leseren opplyser om at klubben eier lokalene, antar advokat Mikkel Tømt i Brækhus Dege Advokatfirma at husleien gjelder felleskostnader knyttet til en næringsseksjon i et kombinert eierseksjonssameie.- Denne husleien skal blant annet dekke utgifter til drift, vedlikehold og påkostninger, samt andre fellestiltak på eiendommen. Husleien vil dermed kunne øke betydelig om det foretas større byggetiltak på eiendommen.- Felleskostnadene i et eiers eksjonssameie skal som hovedregel fordeles etter sameiebrøken, med mindre vedtektene fastsetter annen fordeling - eller det foreligger særlige grunner som tilsier fordeling etter nytte eller forbruk, sier Tømt til HegnarOnline.Men advokaten understreker at en sameier ikke kan kreve at enhver utgift skal fordeles etter nytte eller forbruk.- En kostnad må være vesentlig hensett til forholdene i sameiet for at det skal foreligge en særlig grunn som gir sameieren rett til å kreve dette, sier han videre.Videre presiserer Tømt at det gjelder andre regler for leie av selve lokalene, som omfattes av husleielovens bestemmelser.Kommer tiltaket alle til nytte? Ifølge advokaten gjelder i utgangspunktet ingen særskilte begrensninger for næringsseksjoner.- Næringsdrivende og boligeiere vil imidlertid kunne ha ulike behov og forskjellig nytte av et konkret tiltak, som tilsier at hovedregelen bør fravikes.- Om et tiltak på fellesareal kun kommer boligeierne til gode, vil den næringsdrivende kunne kreve at vesentlige kostnader ved tiltaket skal fordeles etter nytteverdi. Typiske eksempler er installasjon av heis eller balkonger, som et foretningslokale i 1. etasje ikke vil ha nytte av, forklarer Tømt.Han understreker at det avgjørende er om kostnaden etter sin karakter gjelder et tiltak som komme alle til nytte.- Kostnader knyttet til installasjon av for eksempel bredbånd kan normalt fordeles på alle, uavhengig av hvorvidt den enkelte sameier faktisk vil ha nytte av tiltaket. Fordeling etter forbruk er først og fremst praktisk for strøm- og vannkostnader hvor forbruket kan måles, sier advokaten.Regel om mindretallsvern rammer? En beslutning om fordeling av felleskostnader vil ifølge Tømt kunne rammes av den alminnelige regel om mindretallsvern, dersom fordelingen gir enkelte sameiere en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.- I boligaksjeselskap og borettslag skal felleskostnadene som hovedregel fordeles i forhold til verdien på de respektive bruksenheter. For øvrig gjelder det i stor grad lignede regler som for eierseksjonssameier, avslutter han overfor HegnarOnline.