<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Økt fare for Italia og Spania

Europeiske ledere graver et stadig dypere hull mens de forsøker å løse gjeldskrisen i eurosonen, mener eksperter.

Publisert 18. sep. 2011
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 347 ord
lead
Foto: AP
Foto: AP

EUs finansministre avsluttet sitt møte i Polen denne helgen uten noe gjennombrudd i kampen mot den økonomiske krisen. Det ble ikke tatt noen avgjørelse om den neste utbetalingen av krisehjelpen til Hellas, hvor regjeringen skulle samles til krisemøte søndag.Striden om Finlands krav om garantier som betingelse for den finske delen av krisepakken, ble heller ikke løst.De aller fleste analytikerne mener også at det ikke finnes håp om å redde Hellas fra konkurs. Og dersom europeiske ledere ikke snart tør si dette høyt, er faren at også andre land, som Italia og Spania, får store problemer, mener mange økonomer.- De på andre områder splittede EU-lederne har samlet seg om å kritisere markedene, IMF og USAs finansminister Timothy Geithner - for at de er ærlige om omfanget av problemene i eurosonen, sier Sony Kapoor, leder for tenketanken Re-define.Kapoor peker på at EUs strategi nå ser ut til å være å «ta livet av budbringeren», og at Unionen «er rammet av trangsynthet, smålighet og sommel».- Dette lover ikke godt for EU-ledernes evne til å svare på den store og umiddelbare utfordringen som Italias ikke bærekraftige lånekostnader utgjør, sier han.Selv om land som Italia, Irland og Hellas sliter med mye gjeld, velger Den europeiske sentralbankens president Jean-Claude Trichet å fokusere på at eurosonen har mindre total gjeld enn for eksempel USA og Japan.Men så lenge det ikke er USA som er problemet i Europa, og hvert enkelt land i Europa utsteder sine egne gjeldsbrev, eller obligasjoner, hjelper det lite at den totale gjelden i eurosonen er under kontroll, påpeker kritikerne.Italia er eurosonens tredje største økonomi og har den siste tiden fått problemer med å låne penger til renter landet på sikt kan tåle.Vivien Schmidt ved Boston-universitetet tror gjeldskrisen vil føre til at eurosonen «tar et stort steg» mot felles gjeldsbrev, såkalte euroobligasjoner, og en felles pengepolitikk. Men slike tiltak ligger uansett et godt stykke fram i tid.Flere analytikere trekker nå paralleller mellom krisen i Europa og finanskrisen for noen år siden. Den hadde sammenheng med at en rekke store finansinstitusjoner i USA hadde kjøpt såkalte dårlige boliglån i store mengder. (©NTB)