Artikkel av: advokatfullmektig Benedicte Langford og partner/advokat Magnus Ødegaard i Bing Hodneland advokatselskap DA.Fristende å gjenbruke andres bilder Mange bedrifter, medier og privatpersoner bruker tekst og bilder fra nettet. I noen sammenhenger er dette tillatt, men helt ukritisk «klipp og lim» kan være kostbart.Et bilde kan som kjent si mer enn tusen ord. Nær alle bedrifter benytter bilder i annonser, presentasjoner, på nettsider og i annet materiale for å profilere virksomheten eller bedriftens produkter eller tjenester.Også privatpersoner bruker andres bilder til daglig på sosiale medier, på blogger eller andre nettsider.Noen løper bevisst risikoen ved slik gjenbruk uten forsøk på å innhente samtykke eller undersøke om slik bruk er tillatt. Andre har en reell misoppfatning av at dette er tillatt siden bildet allerede er lagt ut på nettet.Bruk av andres foto krever samtykkeFlere er blitt oppmerksomme på at personvernet til den avbildede kan medføre at den avbildede må samtykke til bruk av bildet. Mange glemmer likevel ofte fotografens rettigheter.Fotografier er beskyttet etter åndsverkloven selv om fotografen ikke er profesjonell. Det er den som tar bildet som har fotografrettighetene uavhengig av om det er brukt andres kamera eller mobil for å ta bildet.Fotografen kan også ha overdratt rettighetene til for eksempel sin arbeidsgiver eller et billedbyrå som tilbyr bildet mot betaling.Mange er oppmerksomme på rettighetsaspektet - de vet at utgangspunktet er at det kreves samtykke fra den som har rettighetene. Likevel oppstår det ofte tvister på grunn av villfarelser om det er tillatt å bruke bilder som ligger på nettet.Holder unnskyldningen om at gjenbrukt bilde manglet rettighetsinformasjon? En vanlig misoppfatning er at mange tror det er tillatt å bruke foto de finner på nettet nettopp fordi de ligger på nett, så lenge disse ikke eksplisitt er merket med en © eller annen rettighetsinformasjon.Dette er ikke korrekt. Man kan godt mene at når noen legger ut et foto på nett uten synlig informasjon om rettigheter, så tilsier dette at fotografen har «akseptert» at andre gjengir fotografiet i annen sammenheng. Det er imidlertid ingen automatikk i at dette holder rettslig sett.Holder unnskyldningen om at bildet allerede var publisert på nettet slik at alle teknisk sett kan kopiere eller laste ned bildet?Selv om bildene også rent faktisk kan la seg kopiere fra nettet, er ikke dette ensbetydende med at det er tillatt.Rettighetshaver har som utgangspunkt rett til å bestemme over sitt bilde ved enhver ny offentliggjøring. Det finnes naturligvis unntak fra utgangspunktet som ikke gjennomgås her.Samtykke til én type bruk, betyr ikke samtykke til bruk i andre sammenhenger Selv om man i utgangspunktet har opptrådt korrekt og innhentet samtykke fra rettighetshaver og betalt denne, kan det likevel oppstå uenighet. Den mest vanlige konflikten skyldes at den som har kjøpt rettigheter, bruker bildet på en annen måte enn hva som er samtykket til.For en tid tilbake brukte en el-butikk et bilde av Erik Solheims sønn i reklamekampanje for butikken. Bildet gjenga Solheims sønn på en flyreise mens han bruker en iPad. Solheim var selv fotografen og hadde publisert bildet på en nettside med angivelse av at bildet kunne brukes i ikke-kommersielle sammenhenger.Solheims advokat henvendte seg til el-butikken med et krav om kr 45.000 for bruken. El-butikken mente først at annonse-designeren måtte ha ansvaret. Mellom el-butikken og designeren er nok dette korrekt. Overfor fotografen er det klart at det er annonsøren som må bære ansvaret. Partene forliktes til slutt om kr 20.000 for bruken.Gjenbruk av andres tekst fra nettet kan også føre til tvister Det er like vanlig å kopiere tekst fra nettet til bruk i presentasjoner, på nettsider mv. Man skal være påpasselig også her, idet innholdet kan være beskyttet av åndsverkloven som for eksempel et litterært verk.En opphavsmann har vern for den konkrete utforming av en tekst i den grad sammenstillingen er et resultat av hans individuelle åndsinnsats. Kopiering av hele tekster vil derfor nesten uten unntak være et inngrep i vedkommendes opphavsrett. Selv mindre utdrag kan være beskyttet så lenge det konkrete utdraget i seg selv har opphavsrettslig vern (les: er et resultat av opphavsmannens individuelle åndsinnsats).Dette gjelder også innhold fra blogger o.l. selv om disse opptrer som privatpersoner.I tillegg kan kopiering av andres innhold/tekst fra nettsider være en «illojal snylting» av andres innsats og resultater i strid med markedsføringsloven.Det er tillatt å sitere andres tekster, men de vanlige grensene for sitatretten må følges også for sitater hentet fra nettet.Krenkelser skjer hele tiden Opphavsrettskrenkelser skjer hele tiden, og oftest uten at dette medfører tvister og økonomiske krav. Det er ikke alle krenkelser som blir oppdaget av rettighetshaver. I tillegg opplever mange at det ikke er verdt bryet med å forfølge brudd på rettigheter.Følgende nettsted har i hvert fall funnet en måte å synliggjøre en del såkalte syndere: http://stopstealingphotos.com/Hvorvidt bruk av andres materiale, tekst eller bilder, er tillatt uten samtykke, er ofte ikke så enkelt å vite. Det tryggeste er derfor å innhente samtykke.Skulle man selv bli møtt med et krav som følge av påstått brudd på opphavsretten eller markedsføringsloven, er det ikke alltid at dette rettslig sett er korrekt. Det finnes som nevnt unntak som tillater en viss bruk uten samtykke og betaling.Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Benedicte Langford og partner/advokat Magnus Ødegaard, Bing Hodneland advokatselskap DA
