Journalister og redaktører – rødere enn noensinne

Journalistene på ytterste venstrefløy holder stand. I år som i fjor er det vel fem prosent av journalistene som ville ha stemt på Rødt hvis det hadde vært stortingsvalg i dag, noe som ville gitt hele ni mandater. I Klassekampen har det lenge pågått en debatt om ikke Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Feministisk Initiativ burde slå seg sammen for å komme over sperregrensen ved neste stortingsvalg.Meningsmålingene tyder imidlertid på at en slik samling ville kommet over sperregrensen, men hadde journalistene hatt politisk enevelde i Norge, ville et slikt parti fått inn hele 28 representanter på Stortinget, kun én representant bak Fremskrittspartiet i det virkelige Stortinget.Kampen om de grønne stemmene hardner til. I den pågående debatten i Klassekampen om en samling på ytre venstre, har det vært tatt til ordet for at Miljøpartiet de Grønne burde være med.Rødt-leder Bjørnar Moxnes uttalte i Klassekampen lørdag at MDG ikke er sosialister, men resolusjonsforslagene til partiets landsmøte, taler for at det er et sosialistisk parti. Til Finansavisen uttalte Aarebrot høsten 2013, at partiets økonomiske politikk ligger «himmelfallende langt til venstre».Blant journalistene er Miljøpartiet de Grønne nest største parti, og ville fått 23 stortingsrepresentanter, mer enn en dobling på to år. En partisamling på ytre venstre, inklusive MDG, ville antakelig kommet over sperregrensen hvis en slik samling ble en realitet. Men i et journalistisk enevelde ville en slik konstruksjon gitt hele 51 stortingsrepresentanter, og vært større enn Høyre er i det virkelige Stortinget.Samtidig som oppslutningen rundt MDG går til værs blant journalister, har Venstres representanter i Journalistenes Storting falt fra 28 til 19, på to år, men fortsatt er Venstre-oppslutningen blant journalistene mer enn dobbelt så stor som i befolkningen.Tidligere redaktør i Ny Tid mener journalister ikke er venstrevridde. Han baserer det et to år gammelt unntak fra regelen.Skribent og tidligere redaktør i den venstreorienterte ukeavisen Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, som også har vært journalist i Morgenbladet og Aftenposten, hevder at journalistene ikke er spesielt venstrevridde.Rett før Medieundersøkelsen kom, publiserte Kampanje en kronikk og analyse, forfattet av Herbjørnsrud, med tittel «Du vil ikke tro hva journalistene stemmer», der han legger frem bevis for sine påstander.Herbjørnsrud henviser til undersøkelsen som ble foretatt i 2013, og konkluderer med at journalistene ikke er så venstrevridde som enkelte hevder.Medieundersøkelsen 2013 viste, som Herbjørnsrud skriver, at «kun 45 prosent av journalistene stemte på de tre venstresidepartiene Ap, SV og Rødt».Det Herbjørnsrud ikke skrev var at 2013-undersøkelsen var et unntak.– Valgår mest relevantMedieundersøkelsen er foretatt hvert år siden 2001, unntatt i 2004. Alle undersøkelsene, med unntak av den for 2013, har vist at flertallet av journalistene ville stemt Ap, SV eller Rødt, hvis det hadde vært stortingsvalg på undersøkelsestidspunktet.– Hvorfor argumenterer du mot at journalister er «venstrevridde» med et unntak fra regelen? – Nei, det er ikke det jeg gjør. Jeg bare påpeker at journalister er mindre venstrevridde enn det avisene, der de ti største avisene er borgerlige/høyrevridde, skal ha det til. Ap, SV, Rødt fikk 48 prosent i snitt for 2013-2014 – det er slikt som også trengs påpekes, sier Herbjørnsrud, som mener det er mest relevant å se hva journalistene svarer i et valgår.I stortingsvalgårene 2005 og 2009 var den samlede oppslutningen til Ap, V og Rødt, henholdsvis 67 prosent og 66 prosent blant journalistene.– Når det gjelder 2015 , så viser samme måling fra Respons i februar at 43 prosent stemmer Ap, nøyaktig det samme som for journalistene. I den målingen fikk H, Frp, KrF og Venstre 41 prosent totalt for befolkningen, altså mindre enn Ap, slik at også folk flest i februar var ”venstrevridde”, sier Herbjørnsrud, som legger til at det var mens Støre-effekten var på sitt høyeste. I årets undersøkelse ville disse tre partiene fått 59 prosent oppslutning blant journalistene. Det tilsvarer gjennomsnittsoppslutningen for alle medieundersøkelsene siden 2001.Tidligere undersøkelser har vist høyere oppslutning, men aldri tidligere har oppslutningen om det Herbjørnsrud kaller venstrepartier, økt så kraftig som gjennom de siste to år.Herbjørnsrud skriver at han ikke stemmer ved valg for å unngå anklager om å være partisk.– Det er jo hemmelige valg? – Jo, men da føler jeg meg uavhengig og kan fokusere på fakta.Undersøkelsen de siste tre år er de statistisk mest signifikante, siden antall journalister som har svart aldri har vært høyere. I Medieundersøkelsens historie har i gjennomsnitt 430 journalister svart. I år var tallet rekordhøye 628. De siste tre årene har i gjennomsnitt 540 journalister svart på undersøkelsen.Valgforsker fran Aarebrot mener det er et paradoks at ikke flere journalister er fascister når mer enn 5 prosent stemmer Rødt.– Hva forklarer standhaftigheten blant journalistene på ytre venstre? – Det kan vel være et uttrykk for ønske om uavhengighet, og en kritisk avstand til de maktnære partiene. Det burde jo også gjelde på høyresiden, men der tenderer borgerlige journalister mot Venstre og de grønne, sier valgforsker og professor Frank Aarebrot.– Hvorfor blir journalistene rødere? – I 2013-undersøkelsen var de jo eksepsjonelt borgerlige. Journalistene har vært røde siden 1990. Pressen har jo ikke som oppgave å forvare det bestående. Se hva journalistene får skup-prisen for, sier Aarebrot. – Trenden mot rødere journalister og sviktende avisopplag sammenfaller. Er det noen sammenheng? – Min hypotese er at, har du en industri som må omstille seg blir, folk mer radikale.Fascistparadokset– Mer en fem prosent av journalistene ville stemt på Rødt. Hvordan ville reaksjonene på Nordiske Mediedager vært dersom det viste seg at mer enn fem prosent av journalistene var fascister? – Det ville vekket sterke reaksjoner og er et av paradoksene. Det var jo ikke lett å være journalist da Pål Steigan håndhilste på Pol Pot eller da Albania sto frem som kommunismens fyrtårn.– Det kan vitne om manglende historiekunnskap, men Rødt-lederen vi har nå ser jo ut som han kan spise med kniv og gaffel og virker kanskje ikke like skremmende som da Pål møtte Pot, legger han til.