Hegnar om den store bløffen om biodrivstoff - igjen

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen onsdag 14. desember 2016:Det er en enorm interesse for regjeringens budsjettforslag om 20 prosents innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel innen 2020.Rundt en halv million mennesker leste vår leder fra sist lørdag, og kommentarene er mange.Utgangspunktet er at dette forslaget kom inn i statsbudsjettet på overtid, uten utredninger, ingen konsekvens-analyser og absolutt ingen tall.Partileder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) må nesten motvillig innrømme at han, for én gangs skyld, er enig med oss, og støtte får vi også fra andre miljøvernorganisasjoner. Dagbladet og kommentator Geir Ramnefjell stiller opp som mikrofonstativ for Zero og Marius Holm («Derfor tar Hegnar feil om biodrivstoff») uten noen tall, men med tåketale om «karbon som er en del av kretsløpet».Skogeierne er selvfølgelig ikke fornøyd. De tar til motmæle (se side 24 og 25 i onsdagens avis), og vi svarer direkte.Det ingen ser ut til å betvile eller angripe, er vår kritikk av bruk av første generasjons biodrivstoff (mais, raps, sukkerrør og matrester) til innblanding i bensin og diesel (mat på tanken). Med den mengde biodrivstoff vi vil trenge i Norge hvis alt skal komme fra for eksempel rapsproduksjon, vil det kreve 9–10 millioner mål med raps. Et område like stort som Norges samlede jordbruksareal. Ingen forsvarer det (heller ikke Ramnefjell), og EU-kommisjonen har bestemt å reversere allerede vedtatte krav om innblanding av første generasjons biodrivstoff (ned til 3 prosent).Les Trygve Hegnars leder hver dag, prøv Finansavisen gratisDet problematiske er effekten av å bruke biodrivstoff fra skogen. Regjeringen har ikke lagt frem noen dokumentasjon eller regnestykker, og derfor har vi tillatt oss å regne selv (som altså Dagbladet ikke liker).Det er selvfølgelig mange usikkerheter, men likevel er det mulig å regne på det.I Norge brukes det årlig 4,2 milliarder liter drivstoff, og med et innblandingskrav på 20 prosent er det snakk om 840 millioner liter.Så er det slik at regjeringen foreslår å bruke 8 prosent såkalt «avansert» biodrivstoff, og da er vi ved 340 millioner liter avansert bio-drivstoff (etter at vi først har brukt maten).Ekspertene forteller oss at det fra én kubikkmeter trevirke kan bli 100–125 liter biodrivstoff.Grovt regnet trenger vi derfor rundt 3 millioner kubikkmeter trevirke årlig for å nå regjeringens innblandingskrav.Og nå er vi ved kjernen i debatten: Et uttak av 3 millioner kubikkmeter trevirke vil føre til at skogens fangst av CO2 vil falle med 3–5 millioner tonn pr. år ut dette århundret. Dette er alvorlig, men så må man trekke fra de CO2-utslippene som ville kommet fra det fossile brennstoffet (340 millioner liter), og dette er 2,7 kg CO2 pr. liter, eller nesten 1 million tonn CO2 pr. år.Når skogens fangst faller med 3–5 millioner tonn CO2 årlig og man «sparer» 1 million tonn, blir resultatet at innblandingspåbudet faktisk øker CO2-utslippene med 2–4 millioner tonn hvert år ut dette århundret.Vi mener det er kritikkverdig at myndighetene ikke har redegjort for dette før det kommer alvorlige budsjettvedtak med konsekvenser for mange år fremover.Og da har vi ikke en gang tatt opp kostnadene ved å produsere annen generasjons biodrivstoff fra skogen. Dette får investorer vurdere på egen hånd, men hvorfor skal de satse mye og risikofylte penger på noe som øker CO2-utslippene med flere millioner tonn årlig?Les også: - Det høres helt tullete ut - kravet om biodrivstoff for å redde kloden er en bløffLes også: - Vi blir rundlurt - hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette?