<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Amnesty hardt ut mot Trump

    Publisert 22. feb. 2018 kl. 15.27
    Oppdatert 22. feb. 2018 klokken 15.28
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 369 ord
    President Donald Trump smiles during State of the Union address in the House chamber of the U.S. Capitol to a joint session of Congress Tuesday, Jan. 30, 2018 in Washington. (Win McNamee/Pool via AP) Win McNamee

    Demonisering av etniske grupper vokser, fastslår Amnesty, som advarer mot harde ord som raskt kan følges opp av voldelig politikk. I sin årsrapport for 2017 peker Amnesty både på Donald Trumps innreiseforbud for muslimer og masseutdrivelsen av rohingyaer fra Myanmar i fjor som eksempler på hvordan demoniseringen tar grep.I Myanmar ble 650.000 rohingyaer drevet på flukt på grufullt vis etter år med stadig voksende hat mot folkegruppen. Masseutdrivelsen ble dermed den raskest voksende flyktningkrisen i 2017, og var også fjorårets verste menneskerettskatastrofe, konkluderer Amnesty i rapporten.Fra hatretorikk til politikkI år er det 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Årets rapport vier ekstra mye plass til å belyse hvordan hard ordbruk i 2017 ble fulgt av fysisk realitet flere steder på kloden.– I Myanmar så vi hvordan harde ord mot rohingyaene ble til etnisk rensing. I Øst-Europa ser vi hvordan hatretorikk blir til konkret politikk, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnestys norske avdeling til NTB.– Det siste året har vist oss hva som skjer når demoniseringspolitikk blir gjennomgangstonen. Det får stygge konsekvenser for menneskerettighetene, heter det i rapporten.Amnesty viser blant annet til USAs president Donald Trumps innreiseforbud for personer fra muslimske land, en handling som omtales som et «tydelig hatefullt» grep. Narkokrigen til Filippinenes president Rodrigo Duterte er et annet eksempel.Glimt av håp– Det som er fullstendig klart, er at ingen av oss kan ta menneskerettighetene for gitt, skriver Amnesty.– Vi kan ikke ta for gitt at vi vil være frie til å samles i protest eller kritisere våre regjeringer. Heller ikke kan vi ta sosial sikkerhet for gitt, at vi blir tatt vare på når vil blir gamle eller syke, at våre barn kan vokse opp med frisk luft, eller at unge mennesker får en jobb slik at de kan kjøpe seg et hjem.Samtidig ser Amnesty glimt av håp og framgang.– Det som gleder oss, er at folk også tar til motmæle. Fjorårets massive demonstrasjoner i Polen er et tegn på en ny type motstand, sier Egenæs.– Folk viser igjen og igjen at deres tørst etter rettferdighet, verdighet og likhet ikke lar seg utslette. De fortsetter å finne nye og modige måter å uttrykke dette på, mens de ofte må betale en høy pris, skriver Amnesty i rapporten.