<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kommisjonen: Riktig med inngripende smittevern 12. mars 2020 – men tiltakene var dårlig forberedt

Coronakommisjonens leder Stener Kvinnsland mener det var riktig å sette inn inngripende tiltak 12. mars 2020, fremfor å vente på mer kunnskap.

Publisert 14. apr. 2021
Oppdatert 14. apr. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 422 ord
Article lead
lead
DÅRLIG FORBEREDT: Coronakommisjonens leder Stener Kvinnsland kommer med til dels skarp kritikk i kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg. Foto: NTB
DÅRLIG FORBEREDT: Coronakommisjonens leder Stener Kvinnsland kommer med til dels skarp kritikk i kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg. Foto: NTB

– På det tidspunktet (12. mars) fantes det lite kunnskap om effekten av smitteverntiltak og det var stor usikkerhet om smittesituasjonen. Vurderingen vår er at det var riktig å ta en beslutning framfor å vente på mer kunnskap, sa coronakommisjonens leder Stener Kvinnsland på pressekonferansen onsdag.

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli. Folkehelseinstituttet varslet i slutten av januar om at epidemien ville komme til Norge, sa han.

– I midten av februar begynte Helsedirektoratet å diskutere muligheten for å stenge skoler og andre virksomheter. Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene fram til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport:

* Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.

* Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

* Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

* Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

* Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

* Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

* I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

* Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

* Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

* Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

* Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

* Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

* Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

* Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

* Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.

* De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

* Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.