Nå handler det om å finne en vei ut av krisen, understreket finansministeren da han la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag.
– Det har vært riktig og nødvendig å iverksette kraftfulle økonomiske tiltak for å gi folk trygghet, og for å hjelpe kriserammede bedrifter gjennom pandemien, sier Sanner (H).
Men pengebruken må ned når krisen er over, understreket statsråden. Han rettet en klar advarsel til Frp mot å plusse på for mye i budsjettforhandlingene som venter i Stortinget.
Det reviderte statsbudsjettet legger opp til at staten skal bruke over 400 milliarder kroner i 2021, noe som er 90 milliarder kroner mer enn i statsbudsjettet i fjor høst. Pengebruken tilsvarer 3,7 prosent av oljefondet.
– Det viktigste nå er at det ikke blir mange nye satsinger som gir varige konsekvenser. Midlertidige tiltak må bli midlertidige, og oljepengebruken må tas ned igjen, sier Sanner til NTB.
Det har vært fire kriser som krevde store pengeinnsprøytinger fra staten bare de siste elleve årene, påminner Sanner, og tilføyer at det alltid vil komme en ny krise.
Nå skuer han et løp tilbake til normalen. Veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp, og ifølge det mest optimistiske anslaget kommer mye av gjeninnhentingen i fastlandsøkonomien allerede fra sommeren.
Dermed varsler regjeringen avvikling av flere sosiale tiltak fra og med oktober. Det betyr at utvidede corona-ordninger for folk på dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, samt for frilansere og lærlinger blir noe forlenget på sensommeren, men fases deretter ut.
Men dersom det oppstår problemer med vaksineleveranser eller annet som forsinker gjenåpningen, kan økonomien være i rute først neste sommer. Sanner sier det da kan bli aktuelt å forlenge sosiale ordninger.
– Ja, hvis situasjonen tilsier det vil vi selvsagt komme raskt til Stortinget og sikre en forlengelse hvis det er grunnlag for det, men slik vi nå vurderer situasjonen, vil vi få fart på Norge gjennom sommeren og høsten. Det betyr at mange vil komme tilbake i arbeid, sier han til NTB.
Ifølge anslag fra revidert nasjonalbudsjett blir ledigheten i år ligge på 3,5 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng høyere enn det som ble vurdert i fjor høst.
Under coronakrisen har folk kunnet stå som permitterte i ett år, men fra juli skal dette stilles tilbake til normal periode på et halvt år, foreslår regjeringen. Men dette vil bare gjelde nye permitteringer, og eventuelle uker man har vært permittert før 1. juli, skal ikke telle med i regnskapet.
Innstrammingen møter kraftige reaksjoner hos LO, som peker på at det fortsatt er 200.000 permitterte og arbeidsledige her i landet. LO-leder Peggy Hessen Følsvik kaller forslaget uforståelig.
Hun håper venstresiden på Stortinget tar grep for å «gi budsjettforslaget en mer sosial profil».
– Jeg håper bare at dette ikke er en del av et politisk spill for at Frp skal få en budsjettseier i Stortinget. Det er i så fall tryggheten til arbeidsfolk de spiller med, sier hun.
Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) viser til at tilbakeføringen gjelder nye permitteringer. Kommer det en ny smittebølge til høsten, kan reglene bli vurdert på nytt.
– Ved å nullstille og starte telleverket på nytt 1. juli sikrer vi at mange ikke har brukt opp permitteringsperioden sin. Dette er en mer smidig løsning og vil gi en myk overgang til normalsituasjonen, sier Røe Isaksen.
Samtidig kan støttetiltakene for næringslivet forlenges fra 1. juli til 1. november. Regjeringen foreslår å målrette ordningene mot bedriftene som har hatt størst omsettingsfall.
Næringsminister Iselin Nybø (V) understreker at usikkerheten fortsatt er stor og at næringslivet trenger forutsigbarhet.
– Når vi ser målstreken, må vi skape insentiver for aktivitet og ikke passivitet, sier Nybø.
På spørsmål om hvorfor støtteordninger kuttes tidligere for personer enn for næringslivet, svarer finansministeren at tidsløpet er omtrent det samme.
– Men hvis situasjonen i økonomien og næringslivet ser bra ut når vi kommer ut i august kan vi avslutte ordningen eller trappe den ned når vi kommer dit, sier Sanner.
