<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Melby: Norge er en frihavn for russiske skip

Dersom Norge gjør for store tilpasninger til EUs sanksjoner om russisk havneforbud, risikerer man at Norge forblir en frihavn for russiske skip, frykter Venstre-lederen.

    Publisert 20. apr. 2022 kl. 17.57
    Oppdatert 20. apr. 2022 klokken 17.58
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 505 ord
    REAGERER: Norge må unngå å bli en frihavn for russiske skip, sier Venstre-leder Guri Melby. Foto: NTB

    Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte for de folkevalgte i Stortinget i slutten av forrige måned, hadde han flere konkrete ønsker til den norske regjeringen. Ett av dem var å stenge norske havner for russiske skip.

    EU-landene har innført et slikt havneforbud, med visse unntak når det gjelder blant annet humanitær bistand og energi.

    Regjeringen jobber nå med hvordan Norge skal forholde seg til punktet om russisk havneforbud. Venstre-leder Guri Melby er kritisk til at denne utredningen drar ut i tid.

    – Hvorfor har vi ikke utredet dette før? Da kunne vi vært klare til å innføre et havneforbud samtidig som EU, eventuelt med våre egne justeringer, sier hun til NTB.

    – Nå blir vi de siste, slik jeg forstår det, sier hun.

    Ønsker et mer offensivt Norge

    Hun har sendt et skriftlig spørsmål til fiskeriminister og Ap-nestleder Bjørnar Skjæran om denne utredningen. I sitt svar understreker Skjæran at det vurderes hvorvidt det er nødvendig med norske tilpasninger når det gjelder punktet om havneforbud.

    – Vi er åpen for at det godt kan gjøres tilpasninger, men det må ikke bli for omfattende slik at det i praksis ikke blir et havneforbud. Foreløpig er jo Norge en frihavn for russiske skip. Det ønsker ikke jeg at vi skal være, sier Melby.

    Hun mener Norge ligger noe bakpå når det kommer til bistand og sanksjoner, selv om hun også legger til at det ikke nødvendigvis er et mål i seg selv å være først ut.

    – Men jeg er opptatt av at Norge skal gjøre det vi kan for å støtte Ukraina. Dette handler jo også litt om hvilken rolle Norge påtar seg i ulike forumer der vi deltar, for eksempel i Natos toppmøter og i EU. Er vi de som ber om at ting blir gjort, eller er vi blant dem som venter, spør hun.

    – Jeg ønsker meg et mer offensivt Norge, sier Venstre-lederen.

    – Vi kjenner Ukrainas behov

    I den ukentlige spørretimen i Stortinget onsdag spurte hun statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om de norske bidragene til Ukraina. Der understreket Støre at Norge er opptatt av å imøtekomme ukrainske behov, og at Norge kommer til å bidra med enda mer i tiden fremover.

    – Jeg snakker med president Zelenskyj ganske jevnlig, også med den ukrainske statsministeren, så vi har god dialog og kjenner Ukrainas behov, sa Støre.

    På samme dag som Zelenskyj ba norske myndigheter om å stenge havnene for russiske skip, avviste Støre dette. Kort tid etter innførte EU havneforbudet. Støre forsvarer at norske myndigheter avventer beslutningene som gjøres i EU.

    – De er nå gjort, og det arbeides nå med å innføre dette i norsk lov. Så skal Norge ta sine beslutninger på hvordan det gjøres, sier han.

    Norge må ta noen hensyn knyttet til at vi deler grense med Russland, understreker Støre. Men han er samtidig tydelig på at Norge vil forholde seg til fremtidige sanksjonspakker fra EU.

    – Russland vet, den russiske presidenten vet – fordi jeg har sagt det til ham i klare ordelag – at Norge står sammen med våre nærmeste politiske og allierte partnere når det gjelder å ta avstand fra krigen, sa Støre.

    (NTB)