Arbeidet er i gang med å rydde i politiets varslingsrutiner. Politidirektoratet (POD) og tillitsvalgte ser på både hvordan man kan opprette et nasjonalt varslingsombud i politiet, og hva man kan gjøre med de eksisterende varslingsrutinene, forteller justisministeren.
Målet er å rydde i det som måtte være av fryktkultur, sørge for holdningsendringer i politietaten, og gjøre det trygt å si fra, noe Mehl mener hele politiet vil tjene på.
– Den konkrete innretningen skal POD og tillitsvalgte i politiet få komme tilbake til, men det er viktig at det er et uavhengig organ eller ombud som alle har tillit til.
I tillegg håper hun å gjøre om på et vedtak som har vakt oppsikt. Siden 2016 har nemlig Politiets Fellesforbund (PF) frarådet sine medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Grunnen er blant annet at det kan komme i veien for framtidige karrieremuligheter.
– Min ambisjon er at vi får gjort endringer og forbedringer som gjør at Politiets Fellesforbund vil snu på vedtaket sitt fra 2016, sier Mehl til NTB.
– Jeg synes det er en fallitterklæring at PF selv sier at varsling er noe man ikke kan anbefale. Det er et vedtak jeg som justisminister ikke kan leve med.
Leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund er fornøyd med nyheten fra justisministeren.
– Jeg synes jo det er veldig bra. Det har vært et mål for oss lenge. Generelt har vi jobbet sammen med Unio for et varslingsombud for alle arbeidstakere, sier hun.
Skatvold er imidlertid klar på at det bør være strenge krav til habilitet for et varslingsombud. Hun håper også at ombudet kan bidra også før varslingssaken blir en sak – at ombudet kan bidra med kunnskap og meklingsmuligheter.
– Det må være eksternt. De bør ikke være ansatt i POD.
Mehl sier hun ser et behov for å ta signalene som kommer på alvor – signaler om at det er en fryktkultur i noen deler av politiet, der ansatte er redde for å varsle om kritikkverdige forhold.
Offentligheten har fått vite om tilfeller som Monika-saken i Bergen og saken om politimesteren i Oslo. Den første saken, der politietterforskeren Robin Schaefer varslet om feil i etterforskningen av et barns død på Sotra utenfor Bergen, endte med at etterforskeren fikk 200.000 kroner i erstatning for belastningen som varslingen påførte ham.
Saken om PST-sjef og tidligere politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, ble satt under ekstern behandling tidligere i mai: En saksbehandler ble involvert i håndteringen av tre våpen fra Sjøvold i 2015, og følte seg presset til å fravike reglene.
– Jeg kan ikke gå inn i enkeltsakene, men jeg mener at når vi ser at det dukker opp denne typen saker flere steder i etaten, er det absolutt et signal om behov for å ta tak, sier justisministeren.
Hvor lenge det skal ta før ombudet er på plass, er ikke klart. Mehl er tydelig på at dette ikke er det første som gjøres for å bedre varslernes forhold i politiet.
– Det gjøres godt arbeid med dette, og det er mange gode politiledere, men summen av at vi ser en del varslingssaker, og at vi vet at det er folk som har opplevd at de ikke tør å varsle fordi de er redde for jobben sin, kan jeg ikke la passere i stillhet.
For Politiets Fellesforbund er det aktuelt å se på vedtaket som fraråder varsling når ombudet er på plass. Men Skatvold peker på tydelige forutsetninger for når de kan gå bort fra vedtaket.
– Vi har sagt at når det er trygt å varsle, når både varsleren og den som blir påvarslet blir behandlet riktig og prosessen blir gjort på en god måte.