<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

EUs tungvektere støtter at Ukraina blir kandidatland umiddelbart

Lederne for Tyskland, Frankrike, Italia og Romania slår fast at de ønsker at Ukraina umiddelbart skal bli kandidatland i unionen.

    Publisert 16. juni 2022 kl. 18.58
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 747 ord
    HILSES VELKOMMEN: Tysklands statsminister Olaf Scholz (t.v.) hilser på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med Frankrikes president Emmanuel Macron i bakgrunnen. Foto: AP

    De fire besøkte alle Kyiv torsdag, og beskjeden kom under en felles pressekonferanse i den ukrainske hovedstaden.

    Frankrikes president Emmanuel Macron sa at landene gjør alt de kan for at «Ukraina alene kan bestemme sin skjebne».

    – Alle vi fire støtter at Ukraina umiddelbart får status som kandidatland, sa Macron, som også lovet å levere mer fransk artilleri til Ukraina.

    Macron besøkte Kyiv sammen med Tysklands statsminister Olaf Scholz, Italias statsminister Mario Draghi og Romanias president Klaus Iohannis. Besøket var symboltungt, ettersom krigen i Ukraina trekker ut og koster et stort antall liv hver eneste dag, særlig i Donbas-området i øst.

    Både Ukraina og Moldova

    Scholz fastslo at Tyskland støtter at både Ukraina og nabolandet Moldova blir kandidatland til EU.

    – Ukraina tilhører den europeiske familien, la han til, ifølge nyhetsbyrået DPA.

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok også på pressekonferansen. Han lovet at Ukraina er klar til å jobbe for fullt medlemskap i EU.

    – Ukrainerne har allerede gjort seg fortjent til å gå denne veien og få kandidatstatus, sa han.

    Det er ventet at EU-lederne vil si ja til å gi Ukraina status som kandidatland når de neste uke møtes til toppmøte.

    Håp og skepsis

    Zelenskyj har tidligere anklaget enkelte europeiske ledere for sendrektighet, uten å nevne navn.

    Det er første gang både Scholz og Macron besøker Kyiv etter den russiske invasjonen 24. februar. Scholz har tidligere sagt at han ikke ønsket å slutte seg til strømmen av europeiske ledere som reiste til den ukrainske hovedstaden bare for å bli fotografert.

    De to europeiske tungvekterne har til tider kommet med signaler som i Ukraina er blitt oppfattet som tilbakeholdenhet når det gjelder blant annet våpenleveranser, og de har oftere enn andre EU-ledere snakket om at det trengs en framforhandlet løsning på konflikten.

    Macron har også skapt stor indignasjon i Ukraina ved å si at Russland ikke bør «ydmykes».

    De to ankom Kyiv med et nattog fra Polen sammen med Draghi, mens Iohannis kom med et annet tog.

    De fire lederne besøkte også Irpin utenfor Kyiv, der de med egne øyne så de store ødeleggelsene som russiske artilleri- og rakettangrep har ført til.

    Mens de var på hotellet, gikk dessuten flyalarmen, og ukrainske myndigheter ba alle i byen om å søke tilflukt.

    – Uaktuelt med byttehandel

    I Ukraina ble besøket møtt med høye forventninger, men også skepsis.

    Guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, sier at det ikke vil bidra til noe positivt hvis lederne ber Ukraina signere en fredsavtale med Russland som innebærer å avstå territorium.

    Han er guvernør i fylket der det har vært harde kamper i ukevis og der hundrevis av soldater blir drept hver eneste dag.

    – Jeg er sikker på at vår president, Volodymyr Zelenskyj, ikke kommer til å gjøre noen innrømmelser og ikke bytte bort territoriet vårt. Hvis noen ønsker å stanse Russland ved å gi dem territorier, så har Tyskland Bayern, Italia Toscana og Frankrike kan gi fra seg Provence, sier han før han fortsetter:

    – I dag vil det være ett område, i morgen et annet, i overmorgen enda ett.

    Tamara Malkom, en innbygger i Donetsk fylke, mener at Macron og Scholz så langt har vært svært «kalde» mot ukrainerne.

    – Vi har et stort ønske om fred, og har sterkt håp for Macron og Scholz. Vi vil at de skal se og forstå vår smerte, sier hun.

    Ber FN om hjelp til hveteeksport

    De fire lederne er også opptatt av å finne en løsning på blokaden i Svartehavet. Den har ført til at Ukraina ikke lenger kan eksportere blant annet hvete, noe en rekke fattige land er helt avhengige av.

    Draghi ba under pressekonferansen om FN-støtte for at skip skal kunne forlate ukrainske havner og krysse Svartehavet.

    – Den eneste måten er en FN-resolusjon for å regulere korridorene i Svartehavet, sa Draghi.

    Havnene er nå blokkert av Russland, som tidligere har motsatt seg Draghis forslag.

    Mangel på hvete på verdensmarkedet kan få katastrofale følger for fattige land, som allerede trues av sult og tørke.

    – Den humanitære krisen i Ukraina må ikke føre til en global katastrofe, sa Draghi, som også framholdt at Europa må vise styrke og mot, «det samme motet som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj viser».

    Bruker Donau

    Romanias president Klaus Iohannis rettet skarp kritikk mot den russiske blokaden og ukrainsk hveteeksport og anklaget Moskva for å bruke korn som våpen. Ifølge Iohannis forsøker Romania å etablere en alternativ rute for ukrainsk eksport fra den rumenske byen Constanta ved Svartehavet ved å bruke elven Donau.

    Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar, har nesten 1 million tonn med ukrainsk korn allerede blitt eksportert via Constanta. Nå skal transportkapasiteten økes ved hjelp av en ny grenseovergang mellom Ukraina og Romania og renovasjon av en jernbaneforbindelse.

    NTB