<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Nye klimatiltak i USA: – Et stort skritt fremover

USAs utslipp kan bli kraftig redusert etter klimavedtaket i Kongressen, ifølge eksperter. I tillegg øker presset på andre store utslippsland.

Publisert 11. aug. 2022 kl. 12.19
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 688 ord
TILTAKSPAKKE: President Joe Biden gleder seg over den nye tiltakspakken som fredag trolig blir vedtatt i Representantenes hus. Foto: NTB

Fredag ventes det at den nye klima-, helse- og skattepakken blir endelig vedtatt i Representantenes hus.

Her har Demokratene et større flertall enn i Senatet, der gjennombruddet først kom etter mange måneder med tautrekking internt i partiet.

Tautrekkingen gjorde at pakken krympet kraftig, og den fikk et navn som framstår misvisende: «Loven for å redusere inflasjon.»

Mange eksperter og forskere mener likevel at klimadelen av pakken vil få stor betydning både i USA og internasjonalt.

– Dette er den største offentlige investeringen i klimatiltak i USAs historie og et stort skritt fremover, sier Guri Bang, som er ekspert på amerikansk klimapolitikk og professor ved NMBU.

– Virkelig viktig

At tiltakene innføres av Kongressen, og ikke av presidenten på egen hånd, er viktig, ifølge Bang. Dette gjør det vanskeligere for Republikanerne å fjerne dem senere.

Professor Simon Lewis ved University College London mener det er bra at klimatiltakene bakes sammen med andre reformer som har mer umiddelbar betydning for velgerne.

– Det er virkelig viktig at verdens største økonomi investerer i klimaet og gjør det som ledd i en pakke for å skape jobber og en ny, renere og grønnere økonomi, sier han til nyhetsbyrået AFP.

De nye amerikanske klimagrepene er nesten utelukkende basert på subsidier og støtteordninger. Bedrifter og borgere skal lokkes til handling, ikke straffes med høyere avgifter.

Nye skattefradrag skal gjøre elbiler, sol- og vindkraft mer fristende. Mer midler skal brukes på vern av skog, som oftere rammes av skogbranner i tørkeperioder som forskere knytter til den globale oppvarmingen.

Subsidier skal også gå til atomkraft og fangst og lagring av CO2 – teknologi som er mye mer kontroversiell blant miljøvernere.

Olje og gass

Enda mer omstridt er det at tiltakspakken også inneholder ordninger som legger til rette for mer olje og gass.

Dette ble dyttet inn i pakken i løpet av de langdryge forhandlingene med den demokratiske senatoren Joe Manchin. Han befinner seg på høyrefløyen i partiet og representerer delstaten West Virginia, som produserer store mengder kull.

Men disse kompromissene har ikke ødelagt klimaeffekten av den nye pakken, ifølge økonom og nobelprisvinner Paul Krugman.

Han viser til beregninger gjort ved prestisjeuniversitetet Princeton. De tyder på at tiltakspakken som nå omsider vedtas, har nesten like god klimaeffekt som den Joe Biden opprinnelig håpet å få vedtatt i fjor.

Betalt fødselspermisjon og andre velferdsgoder har forsvunnet ut av pakken underveis. Men de viktigste klimagrepene er intakt, ifølge Krugman.

Sivilisasjonen reddet?

Klimadelen av den nye pakken har en anslått verdi på 375 milliarder dollar over et tiår. Det er lite sammenlignet med andre tiltakspakker i USA de siste årene.

Likevel vil betydningen for energisystemet og utslippene i USA være stor, ifølge Krugman. Forklaringen er at teknologiske fremskritt har gjort sol- og vindkraft mye billigere. Dermed trengs bare et moderat politisk dytt for å fremskynde overgangen til mer fornybar energi, mener nobelprisvinneren.

Han roser de nye klimatiltakene i en kommentarartikkel i The New York Times med tittelen «Reddet Demokratene akkurat sivilisasjonen?»

Andre eksperter er mindre skråsikre, og noen er også negative. Klimaforskeren Michael Mann er skuffet over at tiltakspakken legger til rette for nye gassrørledninger.

Climate Justice Alliance, som omfatter en lang rekke lokale miljøorganisasjoner i USA, mener pakken har flere ulemper enn fordeler.

– Kan styrke samarbeidet

Uavhengige beregninger tyder likevel på at tiltakspakken vil føre til store kutt i USAs klimautslipp.

Kuttene vil minst bli på 31 prosent innen 2040, sammenlignet med nivået i 2005, ifølge tankesmia Rhodium Group. Kanskje blir reduksjonen på over 40 prosent.

Mer må til for å nå målet som USA har meldt inn i Parisavtalen: et 50 prosents kutt innen 2030. Men Kongressvedtaket er et betydelig skritt i riktig retning.

Håndfaste grep for å få ned utslippene i USA kan også få stor betydning for de internasjonale klimaforhandlingene. For andre store utslippsland blir det vanskeligere å skjule seg bak handlingslammelse i USA.

– På den måten kan dette styrke det internasjonale klimasamarbeidet, sier Guri Bang til NTB.

I forrige uke stanset Kina all klimadialog med USA på grunn av konflikten om Taiwan. Men hvis USA styrker sin fornybarsektor, kan Kina bli tvunget til å gjøre det samme for å møte konkurransen, ifølge den amerikanske forskeren Deborah Seligsohn.

Resultatet kan bli enda billigere fornybar energi over store deler av verden.

(NTB)