Saken oppdateres.
Mandag legger økonomiprofessor Ragnar Torvik fra NTNU frem sin utredning av en over halvannet år lang gransking av det norske skattesystemet.
Utvalget foreslår store lettelser i skatt på arbeid, særlig for de med lavere arbeidsinntekter.
Dette finansieres ved å ta inn flere skattekroner fra merverdiavgift, CO2-avgift, boligskatt og bedre utnyttelse av grunnrenteskatter på naturressurser.
– En slik omlegging vil gi mer verdiskaping, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp, sier Torvik, som er utvalgets leder.
Utvalget foreslår å redusere skattesatsen med én prosentenhet for alle inntektsnivåer, og innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt. Dette gir lettelser på 40 milliarder kroner, som særlig kommer lavlønte til gode.
Skatteutvalgets forslag:
– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier Torvik.
Utvalget peker på at deltakelse i arbeidsmarkedet er den viktigste faktoren for å begrense ulikheter og for å finansiere velferdsordningene.
«Et samlet utvalg mener at en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, høye pensjoner, eiendom, grunnrente og miljøskadelig atferd vil gi et mer effektivt skattesystem», heter det.
Mener formueskatten bør reduseres
Utvalget mener at skatt på arv har bedre egenskaper enn skatt på formue. Utvalget mener likevel at hensynet til effektivitet og omfordeling forsvarer en egen skatt på formue.
Utvalgets flertall mener at formueskatten bør reduseres og forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget, fjerne verdsettelsesrabatter og verdsette ulike formuesobjekter til markedsverdi.
Redusert formuesskatt kan erstattes av en skatt på arv. Utvalget foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser.
Forslaget vil redusere formuesskatten med 8,4 mrd. kroner.
Utvalget forslår også lavere skatt på eierinntekter, utbytte og aksjegevinster. Skattesatsen på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd bør ifølge utvalgets flertall reduseres fra 35,2 prosent til 34 prosent.
Utvalgets flertall mener det ikke bør lønne seg å ta ut arbeidsinntekter som utbytte fra selskap. Samlet marginalskatt for inntekter som opptjenes i selskap og deles ut som utbytte, bør derfor ikke avvike vesentlig fra høyeste marginalskatt på lønnsinntekter inkludert arbeidsgiveravgift, heter det.
Ny boligskatt
Utvalget anbefaler at det innføres økt boligskatt for de som sitter på store boligformuer. Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves.
Utvalget foreslår fordelsskatt på bolig på 1 prosent som beskattes med 22 prosent.
Samtidig foreslås det å enten fjerne eller redusere dokumentavgiften.
Exit-skatt og grunnrenteskatt
Utvalget forslår også å stramme inn reglene for skattlegging ved utflytting og mulighetene for privat konsum i selskap.
For å motvirke andre tilpasninger, foreslår utvalget også at reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital endres, og at utbetalinger ved likvidasjon skal behandles som utbytte i stedet for gevinst.
Utvalget anbefaler at grunnrenteskatter bør benyttes mer enn i dag på havbruk, vindkraft og fiskeri.
Kan styrke produktiviteten og konkurransekraften
Hensikten med den grundige gjennomgangen av skattesystemet var spesielt å finne måter å styrke produktiviteten og konkurransekraften i næringslivet. Utvalget ble også bedt om å utrede mulighetene for lavere inntektsskatt og høyere skatt på klimautslipp, ifølge NTB.
Et drøyt halvår senere utvidet Støre-regjeringen mandatet til også å omfatte hvilke skatter som kan økes.
Utvalget ble i tillegg bedt om å se på hvordan skattesystemet kan bidra til bedre omfordeling, særlig med tanke på formuesskatten.
