Favorittflyselskap:Jeg har brukt SAS sitt "busskort" mellom Bergen, Oslo i årevis, og vært veldig lojal. Nå flyr jeg mer mot USA og Asia, så jeg lar pris og reisetider veie tyngst. Jeg har stor toleranse for dårlige sovestillinger, så jeg er ikke så nøye på det.Reiseantrekk:Jeg bruker sommersportsjakke med lommer til reisedokumenter og for å kunne variere mellom varmt og kaldt. Bruker en skinnbag som håndbagasje. Ellers er det enkel bekledning.Pakkestrategi:Jeg er veldig streng på pakking, og det skaper en dårlig stemning hjemme når vi forbereder oss på familieturer. Min kone synes nok jeg er helt dust, men vi slipper å bruke livet ved bagasjebåndet. Jeg sorterer også skittentøy etterhvert som jeg bruker klærne, så det tar null tid å pakke ut når jeg kommer hjem. Hadde jeg vært konge i Norge, hadde det stått "Pakk lite" på myntene i Norge.Beste hotell:Vi var nylig på AL Qasr i Dubai med familien, og det er jo et fantastisk kompleks. Ellers har jeg Trianon Palace i Versailles, der Versailles-traktaten etter første verdenskrig ble signert, som en favoritt. Jeg bodde der i to uker da vi flyttet fra Frankrike da jeg var femten, og det var første overnatting på et luksushotell. Følelsen av overflod av å få ti typer syltetøy til forkost overveldet meg, og jeg setter fortsatt det hotelloppholdet høyt.Tips-tips:Jeg prøver å være raus privat og gjerrig med firma, innenfor de forventningene som gjelder i landet. Jeg pleier å være rausere i emerging markets der tipsen gir ordentlig utslag for mottageren.Beste praktiske reisetips:Still deg bakerst i køen. Tenk om alle kunne følge det.Unnværlig gadget på reiser:Telefon. Det er en unnværlig gadget uansett kontekst. Og da er det viktig at den funker, så jeg kjøper "datapakke utenfor EU" fra Telenor og bruker Opera Mini-nettleseren, som sparer opptil 90% av datatrafikken; det er den beste måten å få raskt internett uten å ruinere seg.Shoppingfavoritt:Legobutikken på KastrupGode spisesteder:Georges, på toppen av Pompidou-senteret i Paris. Flott utsikt og spesielt sted.Sterkeste reiseminne:På ferie i Kina var jeg og min kone på kloster-øya Puto Shan i Kinahavet da det blåste opp til tyfon. Vi ble evakuert på hydrofoilbåter, og min kone ringte hjem og sa adjø til de hun kjente. Da vi kom på land, var vi i en fiskerlandsby der ingen snakket engelsk, og da vi ble dyttet inn i en privatbil av en stor folkemengde, var det jeg som tenkte på å ringe hjem og si farvel. Bilen økte farten, og vi var sikre på at dette var slutten, men så var det bare en snill fyr som kjørte som et svin for å ta igjen rutebussen til Shanghai. Han skulle selvsagt ikke ha penger for det. Det var første erfaring med at det er veldig lett og trygt å reise i Kina.
