Fredag ble streikeuttaket blant statsansatte klart.
Unio vil ta ut 990 statsansatte i en eventuell streik. Den vil ramme universiteter, høyskoler, polititjenester og forvaltning, varsler forbundet i en pressemelding.
3.530 til sammen
Akademikerne vil på sin side ta ut 626 medlemmer. Fire statlige etater kan rammes: Barne- og familiedepartementet, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Forsvarets forskningsinstitutt og Mattilsynet.
YS kunngjorde fredag at nærmere 170 ansatte i elleve departementer vil bli tatt ut dersom det blir streik 27. mai.
LO Stat har tidligere varslet plassoppsigelse for 4.200 av sine medlemmer. I første omgang vil drøyt 1.750 eventuelt bli tatt ut i streik, får NTB opplyst.
Til sammen kan dermed rundt 3.530 statsansatte legge ned arbeidet fredag.
Stor avstand
Tirsdag neste uke møtes partene hos Riksmekleren, med frist ved midnatt onsdag. Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik i staten fra arbeidstidens begynnelse torsdag 27. mai.
Avstanden mellom partene er blitt beskrevet som stor. Leder i YS Stat Pål Arnesen håper likevel meklingen fører fram.
– Om dette ikke er mulig, er det viktig for oss at vi ved en streik i størst grad rammer arbeidsgiver og ikke publikum, sier han.
Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat håper også i det lengste å unngå streik og peker på at Norge fortsatt står midt i koronapandemien.
– Blir det streik, gjør vi vårt ytterste for at pandemihåndteringen ikke rammes, sier hun.
– Betydelig gap
Både YS, LO, Unio og Akademikerne brøt forhandlingene med staten i slutten av april. Oppgjøret omfatter rundt 170.000 statsansatte.
Kravet fra fagforbundene er en klar reallønnsvekst, mens tilbudet fra staten var 2,7 prosent, det samme som frontfaget. Ettersom prisveksten er anslått til 2,8 prosent, innebærer det en svak reallønnsnedgang.
– Det er i dag et betydelig gap mellom lønnen i privat sektor og staten, og med fjorårets oppgjør økte gapet. Staten må være villig til å bruke lønn til å holde på kompetansemiljøene sine, sier Nordli.
Krever «anstendig» tilbud
Det er forhandlingsleder i Unio stat Guro Elisabeth Lind enig i.
– Det ble brudd i forhandlingene fordi staten ga oss et tilbud som i realiteten ville betydd at viktige statsansatte måtte gå ned i lønn. Det var selvfølgelig ikke akseptabelt for oss. Vi håper arbeidsgiver forstår nødvendigheten av å legge et anstendig tilbud på bordet, sier hun.
Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et slikt oppgjør.
(©NTB)
