<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tapte 137 millioner før gjennombruddet kom

Optimarin er blitt et av verdens ledende selskaper på rensing av ballastvann. Det tok 25 år og kostet dyrt.

Publisert 23. mars 2020
Oppdatert 31. des. 2020
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 883 ord
Article lead
lead
EKSPORTBEDRIFT: Optimarin spesialiserer seg på små og mellomstore skip, og selger systemer til offshorenæringen, til containerskip, bulkskip, tankskip, ro-ro-skip og andre typer spesialfartøyer i hele verden. Foto: Dreamstime
EKSPORTBEDRIFT: Optimarin spesialiserer seg på små og mellomstore skip, og selger systemer til offshorenæringen, til containerskip, bulkskip, tankskip, ro-ro-skip og andre typer spesialfartøyer i hele verden. Foto: Dreamstime

– Optimarin var et av de første selskapene i verden som utviklet et renseanlegg for ballastvann. Bedriften sto klar til å ta et marked som aldri kom. Etter mitt syn har eiere og ansatte holdt selskapet i gang på en forbilledlig måte, sier Leiv Kallestad, daglig leder i Optimarin.

Sandnes-bedriften ble etablert i 1994, og regner seg som én av verdens ledende aktører på systemer for miljøvennlig rensing av ballastvann ombord på skip.

Tre kjappe spørsmål

Leiv Kallestad, daglig leder i Optimarin

– Hvorfor bør dere vinne eksportprisen?

– Selskapet er i sterk vekst, og eksporterer mer enn 90 prosent av omsetningen til bokstavelig talt hele verden, deriblant ledende selskaper innenfor skipsfartsindustrien. Optimarin bidrar til å redusere forurensning forårsaket av migrasjon av fremmede arter gjennom utslipp av urenset ballastvann. I fremtiden kan vår teknologi bidra til forbedre miljøet i havet.

– Hvilken nytte har dere av de statlige eksportvirkemidlene?

– Stor nytte. Vi har tilgang på lån til finansiering av investeringer. Vi har hatt stor hjelp av utestasjonene, spesielt i Asia, til nettverksbygging samt å åpne dører til en god del kunder. Vi kan også tilby finansiering gjennom Eksportkreditt og GIEK.

– Hvordan påvirkes dere av coronaviruset?

– I tillegg til å følge norske og internasjonale retningslinjer og restriksjoner, har vi innført flere typer restriksjoner, som hjemmekontor og begrensninger på reiser. Så lenge grensene holdes åpne for transport av varer, er vi åpen for business. Vi har kapital og ressurser nok til å takle en eventuell nedgang i etterspørselen når det måtte skje.

Optimarin spesialiserer seg på små og mellomstore skip, og selger systemer til offshorenæringen, til containerskip, bulkskip, tankskip, ro-ro-skip og andre typer spesialfartøyer i hele verden.

– Vokser kraftig for tiden

Det er ikke en posisjon som selskapet har oppnådd gratis. Fra 1998 til 2018 har selskapet hatt et samlet resultat før skatt på minus 137 millioner. I bare fire av disse årene har selskapet tjent penger.

Nå er Kallestad trygg på at bunnen er passert og veksten kommet for å bli.

Selskapet omsatte for nesten 300 millioner i 2019. Det er omtrent en dobling av nivået året før. Driftsmarginen før avskrivninger og finans var på nærmere 10 prosent. 

– Optimarin vokser kraftig for tiden. Vi vinner kontrakter i sterk konkurranse med store, utenlandske konserner, og likviditetsmessig er selskapet bedre stilt enn noen gang tidligere, sier Kallestad.

Årsaken til veksten er endring i reglene når det gjelder ballastvann. Utslipp av urenset ballastvann har gitt spredning av fremmede dyr, planter og mikroorganismer langs kysten.

DET TOK 25 ÅR: – Eiere, gründere og ansatte har brukt denne lange ventetiden til å bygge et sterkt merkenavn, sier Optimarin-sjef Leiv Kallestad. Foto: Optimarin

Siden september 2019 har imidlertid FNs sjøfartsorganisasjon IMO samt den amerikanske kystvakten krevd at alle skip i internasjonalt farvann må ha godkjent utstyr for rensing av ballastvann i drift ombord.

Optimarin

(Mill. kr) 2019 (prognose) 2018
Driftsinntekter 286 147,4
Driftsresultat 23 −3,5
Resultat før skatt 20 −5,6
Årsresultat 15 −5,7

Eiere: Klaveness Invest (40,1 %), Sparebank 1 SR-Bank (14,7 %), Birgir Nilsen (3,6 %), andre (41,6 %).

Dermed har behovet for slike anlegg vokst kraftig de seneste årene.

Fra idé til 40 ansatte

– Det startet med at gründeren Halvor Nilsen hadde en idé og gjorde en oppfinnelse i en garasje i Stavanger. I dag er vi en en vekstbedrift med snart 40 ansatte, sier Kallestad.

Det skulle imidlertid ta nesten et kvart århundre før gjennombruddet kom.

– Eiere, gründere og ansatte har brukt denne lange ventetiden til å bygge et sterkt merkenavn, en god og oppegående organisasjon samt en kompakt, skalérbar og fleksibel forretningsmodell, sier Kallestad, som kom inn i bedriften for et år siden.

Da kom han fra stillingen som finansdirektør i TTS Group, som i fjor ble kjøpt og tatt av børs av industriselskapet MacGregor.

RENSER BALLASTVANN: Varene blir pakket på lageret i Luxembourg og levert til kunden, nærmest som et Ikea-sett. Foto: Optimarin

Ifølge Kallestad driver Optimarin etter samme produktleveransemodell som Ikea.

– Vi har design og engineering hos oss, men ingen produksjon. Når vi får inn en ordre, går det ut bestilling til leverandører og som leverer delene til lageret vårt i Luxembourg. Varene blir pakket der og levert til kunden, nærmest som et Ikea-sett. Rederen har selv ansvaret for installasjon, og så kommer vi og klargjør samt godkjenner anlegget for bruk til slutt, sier han.

De fleste komponentene blir enten produsert i Norge, Storbritannia, Tyskland eller Italia.

Pønsker på nye produkter

– Hva skal dere gjøre når alle skip som trenger det har fått det nødvendige utstyret?

– Da tenker vi å bygge selskapet videre med nye produkter. Det er stort potensial når det gjelder havrensing. Man kan tenke seg skip som ikke bare renser ballastvannet sitt, men også rengjør skutesidene sine for groe. Det er en annen stor forurensningskilde som skip frakter med seg, sier Kallestad.

– Rensing av skipsskrog sammen med løsninger for havbruk er derfor et annet område vi ser på, legger han til.

Bedriften selger systemer i hele verden, og eksportandelen er på mer enn 90 prosent. Hoveddelen av inntektene kommer fra store skipsfartsnasjoner som Japan, Hong Kong, Tyskland, USA, Singapore og Hellas.