<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Fremtiden for shipping

Den ledende energianalytikeren tror Yaras satsing på ammoniakk til skipsfarten vil treffe, men han tror heller ikke at volumene globalt blir noe å snakke om før utpå 30- og 40-tallet.

Publisert 3. apr. 2022 kl. 15.02
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 418 ord

– Jeg er overrasket over hvor langt dere har kommet, sa Jarand Rystad, sjef i energianalysebyrået Rystad Energy i det han inntok podiet på Salt i Oslo fredag.

Han var en av gjestene da Yara annonserte satsingen på nye fyllingsstasjoner for skip med grønn ammoniakk over Skandinavia.

I et intervju med Finansavisen forklarer den kjente energianalytikeren hvorfor han tror grønn ammoniakk vil være fremtidens drivstoff for skipsfarten, samtidig som han også tror det tar flere år før volumene blir ordentlig store.

– Det kan bli veldig stort på 40-tallet og jeg tror dette er fremtiden for shipping, sier Rystad til Finansavisen.

Han legger til at han tror det blir for dyrt å ettermontere dette på eksisterende skip i stor skala og at veksten dermed vil følge innfasing av nye skip.

Fra podiet roste han initiativet og snakket fra podiet om det bakenforliggende energimarkedet som er i stor endring. Han poengterte hvordan utbyggingen av fornybar energi gjør at man får perioder med over- og underskudd av energiproduksjon sammenlignet med energibehovet.

– Dette blir først lønnsomt når man har masse overskuddselektroner, sa han senere.

Vind og hydrogen – hånd i hånd

Samtidig er det sånn at noen energiløsninger passer bedre sammen enn andre. Derfor mener han også hydrogenproduksjon (og derav ammoniakk) passer svært godt med den planlagte vindutbyggingen som skal skje i Norge og Nordsjøen:

– Vind og hydrogen passer sammen, og sol og batterier passer sammen, oppsummerte Rystad.

– Det lønner seg også å ha noe batterier, men på lengre sykluser er det hydrogenproduksjon eller vannpumping som kan være gode løsninger. Det man kan gjøre er å bygge sånne anlegg ute i Nordsjøen, slik at man kan fylle på skipene der, utdyper han.

Årsaken er at det solen går opp og ned hver dag, og trenger lagring når det er mørkt. Med vind er syklusene derimot oppe i fire dager, påpekte Jarand.

– Da er kapitalproduktiviteten lav ved batterier relativt sett og hydrogenproduksjon bedre, sa han om overskuddet fra vindparker når det blåser som mest.

Den kjente energianalytikeren kom samtidig med en oppfordring for de som følger tempoet i det grønne skiftet:

– Man trenger ikke være så opptatt av hva vi investerer i fossil energi, men hvor mye som investeres i grønn energi, sa Rystad og bruke de lite brukte norske gasskraftverkene på Mongstad og Tjeldbergodden som eksempler.

Rystad sa også at når fornybar energi først er bygget er marginalkostnaden så lav at den alltid slipper til i markedet, fordi den da utkonkurrerer marginalkostnaden til fossil energi.