<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sjømattopp: – Jeg er sjokkert

Sjømattoppene Geir Ove Ystmark og Robert Eriksson går kraftig ut mot regjeringens forslag til ny lakseskatt. – Kommer til å rasere hele kystsamfunn.

    Publisert 28. sep. 2022 kl. 09.53
    Oppdatert 28. sep. 2022 klokken 10.38
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 725 ord
    GAVEPAKKE TIL UTLANDET: Det mener Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge. Foto: NTB

    Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum kunngjorde onsdag morgen at regjeringen vil hente anslagsvis 33 milliarder kroner fra grunnrenteskatt for kraft og laks.

    Grunnrenteskatt for havbruksnæringen

     
    • Effektiv sats på 40 prosent.
    • Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
    • Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
    • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
    • Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
    • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
    • Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.
    Regjeringen

    – De økte inntektene som kommer til energiselskapene skal deles ut til felleskapet, sier statsministeren.

    – Vannkraft, vindkraft og havbruk er næringer som tjener godt på energikrisen. Vi innfører grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og økning i grunnrenteskatten i vannkraft, sier Gahr Støre.

    Sjømattopper: Sjokk og raseri

    Reaksjonene er mange i sjømatsektoren:

    Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge, mener dette er et løftebrudd fra regjeringen.

    – Jeg er sjokkert over at de går bort fra et ferskt forlik på lakseskatt, sier han til IntraFish.

    Han sier at Senterpartiet og Arbeiderpartiet med dette «tvinger arbeidsfolk til å henge arbeidsdressen på kroken», ifølge VG. Han varsler færre norske eiere og flere utenlandske, fondsbaserte eiere i næringen.

    RASER: Adm. direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene. Foto: Sjømatbedriftene

    – Det de gjør, er å slakte Norges viktigste fremtidsnæring. Dette er en gavepakke til våre konkurrenter i utlandet og vil resultere i færre norske eiere og flere utenlandske fondsbaserte eiere, sier han, ifølge NRK.

    Adm. direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, raser etter skatteforslaget, ifølge iLaks.

    – Dette kommer til å rasere hele kystsamfunn, sier han til bransjenettstedet.

    Han tror at dersom regjeringen får gjennomslag for det nye forslaget, vil det være sannsynlig at flere små oppdrettere enten gir opp eller slår seg sammen for å gå på børs.

    Oppdretter: – Massive konsekvenser

    Alf-Gøran Knutsen, daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett, melder om frustrasjon og sjokk.

    – Dette mottas ikke med jubel. Vi har store investeringer som er planlagt og igangsatt, og dette får massive konsekvenser for alt. Det er det ingen tvil om. Vi må rett og slett snu oss rundt og se hva vi skal gjøre, sier Knutsen til E24.

    Line Ellingsen, leder i familieeide Ellingsen Seafood, overraskes over at skatteforslaget kommer nå:

    – Det er litt overraskende, fordi vi er nå både i en endring i verdifastsettelsen av tiltalelser og det er nedsatt et skatteutvalg som skal se på hele skattesystemet som skal levere rapport senere i år, sier hun til Intrafish.

    NHO: – Feil medisin

    NHO-direktør Ole Erik Almlid sier skatteendringen er dramatisk:

    – Det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer. Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier Almlid.

    – Verden rundt oss er på vei inn i et økonomisk tilbakeslag, og norsk økonomi er i ferd med å bremse kraftig. Ytterligere skatter og avgifter til private eiere og bedrifter er feil medisin i en tid hvor vi er på vei ut av coronakrise og midt i en tid med krig, økende råvarepriser, ekstreme strømpriser og økte renter, sier han.

    Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, påpeker at to av tre oppdrettsselskaper ikke vil betale grunnrenteskatt med regjeringens opplegg.

    – Den tredjedelen av selskapene som har produksjon over bunnfradraget på 5.000 tonn, altså de største, betaler denne skatten, forklarer han.

    – Regjeringen gir slik de mindre lokaleide aktørene langs kysten vår en fordel. Dette gjør vi for å få en rettferdig fordeling av verdiskaping på naturressursene våre og for å legge til rette for lokalt eierskap, forklarer Pollestad.

    Rødt: – På høy tid

    Rødt, SV og YS er fornøyde med de nye skattene.

    – Endelig er det slutt på at laksebaronene får alt de peker på. Det er på høy tid at oppdrettsmilliardærene må betale mer for å utnytte norsk natur, sier Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt, ifølge NTB.

    – Disse næringene skaper enorme verdier, basert på våre felles naturressurser. Nå må de betale mer av superprofitten de skaper for å finansiere velferdsstaten. Det er bra, sier 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, ifølge Nettavisen.

    – Dette er positivt og nye takter fra regjeringen. SV har lenge kjempet for at verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme folket til gode. Å skattlegge bruken av naturressurser mer, gir mer til utdanning og helse, mer til folk og lokalsamfunn i krisetid. Det er rett og rimelig, sier SVs nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes, ifølge TDN Direkt.