– Dette ser supert ut, sier Karen Helene Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv om sjokkskatten på kraft og laks.
Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt ved UiO og satt for noen år tilbake i et utvalg som så på grunnrentebeskatning for havbruksnæringen.
I 2019 leverte utvalget en nær identisk utredning som den regjeringen la frem onsdag om skattleggingen av havbrukssektoren. Den ble da avslått.
– Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør, det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune, veldig viktig, fortsetter hun til DN.
Oppdrettsselskapenes enorme fordel
Økonomiprofessoren mener at opprettselskapene har fått en enorm fordel ved å bruke «våre felles naturressurser».
– Tillatelsene er enten gitt gratis eller solgt langt under markedspris, de har uendelig løpetid og gir enorme inntekter, sier hun videre.
Hun mener dermed at det derfor er helt naturlig at disse inntektene må deles med fellesskapet:
– Det handler om at noen har fått dette mer eller mindre gratis av fellesskapet, det er helt naturlig at inntektene dette fører til også deles med fellesskapet.
– Hvorfor skal de skjermes?
Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn skal sikre at kun de største aktørene må betale grunnrenteskatten. Meglerhuset Fearnley mener at Salmar og Lerøy Seafood vil rammes hardere enn andre , mens Pareto tror Måsøval vil bli påvirket aller mest av alle.
Ulltveit-Moe stiller seg undrende til hvorfor mindre oppdrettsselskaper skal skjermes:
– Prinsipielt sett er det ikke riktig, men jeg tror det rent politisk er viktig. Det er en næring med ganske ulike aktører, det er noen kjempegiganter med voldsom lønnsomhet, og en del lokale aktører med selskaper av en annen natur, sier hun videre til DN.
