Det viser halvårsrapporteringen fra Norges Fotballforbund. Samlet hadde de to øverste herredivisjonene inntekter på snaut 930 millioner kroner mellom juni 2021 og juni 2022. Økningen var på 117 millioner kroner.
I samme periode spratt kostnadsnivået opp fra vel 900 millioner til 1,13 milliarder kroner. Det bidrar til et negativt halvårsresultat på 71,3 millioner.
– Selv om det er klart at det kommer en økning i inntekter fra salg av medierettighetene i 2023, må klubbene fortsette å sette tæring etter næring. Det at man nå ser en økning i spesielt personalkostnader, er en naturlig konsekvens av økt satsing på personalkompetanse, sier fotballpresident Lise Klaveness.
Blir dyrere
Hun mener det blir ekstra viktig for klubbene å ha økonomisk balanse i en usikker tid.
– Dyrere strøm, gass, renter og andre kostnadselementer de er avhengige av vil påvirke klubbene i stor grad framover. Balanse mellom inntekter og kostnader i regnskapene må ligge til grunn i klubbdriften.
Inntektene i Toppserien for kvinner gikk det siste året fra 97,8 til 116,6 millioner kroner. Driftsresultatet ga et overskudd på 1,4 millioner, mens halvårsresultatet stoppet på 6,5 millioner i minus.
Regnskapstallene til norsk toppfotball etter første halvår er godt over siste normalår (2019) før koronapandemien. Ifølge NFF viser prognosene at herreklubbene styrer mot et akkumulert overskudd for 2022.
Handlingsplaner
Fire klubber i Eliteserien er i såkalt rød sone. Det vil si at de er pålagt en handlingsplan for å bedre sin økonomisk situasjon. Kristiansund var i kategorien også i desember i fjor, mens Odd, Strømsgodset og Tromsø har kommet til siden.
Jerv, Rosenborg, Sandefjord, Vålerenga og Aalesund er i gul sone, mens ligaens sju øvrige lag har fått grønt godkjentstempel.
På nivå to er fortsatt opprykksklare Brann rødfarget i NFFs oversikt. Det er bergenserne alene om i 1. divisjon.
Tre klubber fra Toppserien er i rød sone: Brann, Rosenborg og LSK Kvinner. De to førstnevnte var det også ved utgangen av 2021.
(©NTB)