<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Prises til 420 millioner kroner

Halodi Robotics har knapt hatt omsetning, men verdsettes til nesten en halv milliard kroner i en fersk emisjon.

Publisert 6. apr. 2020
Oppdatert 7. apr. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 729 ord
HAR HENTET 16 MILLIONER: – Coronaviruset viser behovet for å kunne hjelpe eldre og pleietrengende uten fare for smitte, sier Bernt Børnich, daglig leder i Halodi Robotics. Til venstre operativ leder Stein Erik Maurice. Foto: Halodi Robotics

– Vi er i gang med byggingen av våre fem første Eve-roboter, og vi har sendt avgårde vår første til forsendelse til en kommersiell kunde, som er Toyota Research Institute, sier Bernt Børnich (37), gründer i Halodi Robotics.

Han har en bachelorgrad i robotikk og nanoelektronikk fra Universitetet i Oslo, og jobbet noen år som utvikler i Data Respons før han var med og startet Halodi i 2015.

Nå har Halodi Robotics sendt av gårde roboten til tross for coronapandemi, brutte forsyningskjeder og en verden der de som kan, jobber på hjemmekontor.

Trenger erfaringer fra kunder

Selskapet holder til i et anonymt fabrikklokale fem kilometer utenfor Moss sentrum, i bygningen der Helly Hansen frem til 2009 hadde hovedkontoret sitt. Her foregår produksjon basert på innkjøpte og egenutviklede deler.

Halodi Robotics

(Mill. kr) 2019 (prognose) 2018
Driftsinntekter 0,6 0,3
Driftsresultat −11,9 −5
Resultat før skatt −12,2 −5,3
Årsresultat −12,2 −5,3

Eiere: Pål Løken (29,6 %), Lars Helge Helvig (21,5 %), Bernt Øivind Børnich (8,9 %), egne aksjer (7,2 %), andre (32,8 %).

Halodi har brukt fire år på å bygge en robot som skal få eldre og funksjonshemmede til å bo hjemme lengre.

Parallelt selger selskapet roboter til forskningsinstitusjoner som skal teste dem til andre formål. Inntekten fra Toyota-salget er på 2,1 millioner kroner.

– Dette er et kommersielt salg, ikke en pilotprosjekt eller lignende. Eve-roboten er en forskningsplattform for verifisering av teknologien vi har utviklet, ikke minst motor og drivsystem, sier Børnich.

– Vi vil prøve ut produktet i markedet, og trenger erfaringer fra kunder i daglig bruk. For eksempel vil vi finne ut hvor tungt roboten trenger å kunne løfte. Disse erfaringene tar vi med oss til neste generasjon av produktet, legger han til.

Hentet 16 millioner i aksjekapital

Sommeren og høsten 2019 jaktet Halodi Robotics 70 millioner kroner fra nye aksjonærer.

– Sent i desember fikk vi inn 16 millioner kroner i ny egenkapital til en verdsetting på 420 millioner kroner, fra nye, norske investorer investorer som har troen på selskapets visjon, sier Børnich.

Ved en emisjon i 2017 ble selskapet verdsatt til 135 millioner kroner.

Det tilsier altså at Halodi Robotics-aksjene har gått tregangeren på tre år.

I tillegg har selskapet fått 10 millioner kroner i et konvertibelt lån fra de eksisterende aksjonærene.

INVESTOR: Christian Rokseth. Foto: Startupmatcher

På eiersiden befinner det seg nå flere investorer fra Stavanger. Største aksjonær er Pål Ingebretsen Løken, som var sentral i Sentrum Røntgeninstitutt. Selskapet ble i 2016 kjøpt av Aleris, og heter i dag Aleris Røntgen.

Nest størst er Lars Helge Helvig, som har tjent penger i hundremillionersklassen på vindkraftselskapet Norsk Vind. 

Lenger ned på aksjonærlisten finner vi Pixavi-gründer Christian Rokseth, lagerrobotmilliardær Jakob Hatteland, oljeservicemagnaten Ståle Kyllingstad, oljearving Finn Gjedebo og engleinvestor Magnus Jepson.

INVESTOR: Jakob Hatteland. Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

Parallelt jobber selskapet med å hente penger fra større, internasjonale finans- og industrimiljøer, men dette er ikke Halodi i mål med, og coronakrisen har ikke hjulpet.

– Det tar tid å finne den riktige industrielle partneren, og jeg har ikke lyst til å ha dårlig tid når dette er et så viktig veivalg for bedriften. Derfor valgte vi en slik midlertidig løsning, sier han.

INVESTOR OG OLJESERVICEMAGNAT: Adm. direktør i IKM, Ståle Kyllingstad. Foto: Iván Kverme

Så langt har selskapet brukt omtrent 70 millioner kroner på produktutvikling. Planen er å levere overskudd i 2022.

Samarbeider med Sunnaas sykehus

Onsdag 25. mars sendte Norges Forskningsråd ut en pressemelding om at de gir 11,3 millioner kroner i støtte for å teste hvordan en humanoidrobot kan gi bistand til helsepersonell og pasienter.

PLEIEROBOT: Slik ser selskapet for seg roboten bli brukt. Foto: Halodi Robotics

Prosjektpartnere er Sunnas sykehus, Halodi Robotics og Skien kommune. 

Dermed ligger Halodi an til å nå milepælen om å hjelpe oldemor med å få på sokker og gjøre i stand middagen i løpet av 2020.

– Vi gleder oss til dette og flere andre planlagte prosjekter for utprøving i de to neste årene. Tilbakemeldingen i disse prosjektene vil sette oss i stand til å sikre at produktet løser de viktigste utfordringen i markedet.

– Hvordan påvirkes dere av coronakrisen?

– Vi skulle selvsagt ønske at vi hadde en robot ute i markedet allerede, og at vi var i gang produksjon i store volumer. Coronaviruset viser behovet for å kunne hjelpe eldre og pleietrengende uten fare for smitte, svarer Børnich.

– Samtidig må vi legge mer konservative planer for fremtiden. Ekspansjon og vekst er fortsatt målet, men en stor del av de potensielle inntektene våre kommer fra forskning og utvikling i næringslivet. Disse budsjettene blir gjerne justert ned i vanskeligere økonomiske tider, legger han til.