– Regjeringen vil at vi skal jobbe lengre, for å finansiere fremtidige pensjonsordninger for de unge. Jeg mener det er feil at vi da blir holdt utenfor denne ordningen, sier tannlege Ditlef Martens (68) som har kontor i Oslo sentrum.
I 45 år har han hatt et enkeltpersonforetak og drevet tannlegekontor, med kona som assistent de seneste årene. De ble som andre tannleger, frisører, og lignende, stengt under coronakrisen. I slutten av april fikk de åpne igjen, med strenge smittevernregler.
Staten har valgt å støtte frilansere og selvstendig næringsdrivende med 80 prosent av inntektstapet opptil 6G i april og mai. Det vil si, du må være mellom 18 og 67 år. Martens på 68, mener det er urimelig med en øvre aldersgrense.
– Vi kunne jo levd livets glade dager fra fylte 62, men valgte å ikke gjøre det. Da blir det litt frustrerende. Jeg sitter og vurderer om det er noe vits å jobbe videre, planen var å jobbe til fylte 72, sier han.
Vanlig pensjonsalder i Norge er fortsatt 67 år, men stillingsvernet i arbeidsmiljøloven ble i 2015 hevet til 72 år.
Tapt 120.000 kroner
Ditflef Martens mistet store deler av inntekten sin i coronakrisen.
– Jeg har tapt rundt 120.000 kroner i inntekter. Jeg har mistet 80 prosent av inntekten min i april og får halvert inntekt i mai. Mye tid går nå til å oppfylle smittevernregler og vi kan ikke ta imot like mange pasienter som før.
Selv om han mottar noe pensjon fra folketrygden, har han ikke forståelse for den øvre aldersgrensen som er satt.
– Jeg har ikke forståelse for det. Så lenge vi blir oppfordret til å jobbe. Vi bidrar med pensjonsavgift på den jobben vi gjør og vi har bidratt til vår egen pensjon i 45 år. Den lille pensjonen vi hittil har tatt ut, er bare egne sparepenger, sier Martens.
Knapper og glansbilder
De seneste årene har han gått fra å jobbe fem dager i uken til fire dager i uken. Han tror han vil fortsette fordi han trives i jobben.
–Jeg har vurdert om det noe vite i å jobbe. Hvor morsomt er det egentlig å stå opp klokken fem om morgenen og sitte med dette ansvaret for knapper og glansbilder, sier Martens.
Arbeids- og sosialdepartementet viser til pensjon i sitt svar om øvre aldersgrense.
– Aldersgrensen på 67 år henger sammen med at alle har krav på alderspensjon fra folketrygden fra 67 år. Aldersgrensen speiler regelverket for ytelser fra folketrygden, og særlig dagpengeordningen. Arbeidsledige over 67 år har ikke krav på dagpenger, og den øvre aldersgrensen for arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er også 67 år, sier statssekretær Saida Roshni Begum (H).