<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sulten sprer seg i USA

Skyhøy inflasjon og utfasing av støtteordninger tvinger stadig flere amerikanere med sikre, men lavtlønte jobber til å stille seg i matkø.

Publisert 28. sep. 2022 kl. 15.00
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 369 ord
SULTNE AMERIKANERE: Fyller opp kurvene når «matbankene» avholder sine utdelinger. Her fra Murphy's Giving Market utenfor Philadelphia. Foto: Bloomberg

Sulten sprer seg blant amerikanere med sikre, men lavtlønte jobber, melder Bloomberg.

Dette er tilbakeslag for president Joe Biden som har kuttet antall sulterammede i USA med over 30 prosent, og problemet kan bli enda større i en land der økonomien er på vei inn i en resesjon.

Helsesøstre, butikkansatte og taktekkere er blant yrkesgruppene som utgjør stadig mer av køene utenfor såkalte «matbanker», takket være skyhøy inflasjon og midlertidige pandemi-støtteordninger som er blitt avsluttet.

Mat, strøm eller bensin?

Utviklingen kommer ubeleilig for president Biden som onsdag trommer sammen til en sultkonferanse i Det hvite hus for å forplikte USA til å få en slutt på sulten innen 2030. Arrangementet er en reprise av Richard Nixons forum i 1969 som utløste en utvidelse av føderale matprogrammer og lunsjprogrammer på skoler.

– Jeg har ligget våken om natten og grublet på om jeg skal betale strømregningen, kjøpe bensin til bilen eller kjøpe dagligvarer, sier den 44-årige butikkmedarbeideren Mary McManus fra Jessup, Pennsylvania, til nyhetsbyrået. 

Alix Gould-Werth, direktør for familieøkonomisk sikkerhet ved Washington Center for Equitable Growth, mener McManus og hennes familie er et godt eksempel på hvem som er mest sårbare for en resesjon.

– Det er familiene som er hardest rammet av inflasjon som mest sannsynlig vil miste jobbene sine og oppleve tøffe tider, sier hun til Bloomberg.

Spiser opp lønnsøkningen

Da Biden inntok presidentstolen i januar 2021, viste tall fra amerikanske statistikkmyndigheter at 24,1 millioner voksne amerikanere ikke hadde nok å spise uken før. Takket være coronakrisepakken på 1.900 milliarder dollar senket han dette til 16,7 millioner voksne i august samme år.

Men en totalinflasjon som i august var oppe i 8,3 prosent på årsbasis har spist opp selv lønnsøkninger over snittet, og truer nå med å sende sultstatistikken tilbake dit den kom fra. Dagligvarer har blitt 13,5 prosent dyrere i perioden, bensin 23,5 prosent og gassen nesten 40 prosent. 

På Murphy’s Giving Market, en «matbank» like utenfor Philadelphia, har ifølge nyhetsbyrået rundt 250 personer møtt opp for denne månedens ukentlige utdelinger – mot 110 i samme måned i fjor.

– Over halvparten av de ikke-gamle som stiller seg i kø så tidlig som 05.30 har jobber, men får likevel ikke endene til å møtes, sier gründer Desiree La Marr-Murphy.