<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nye gjeldsregler i EU

Individuelle forskjeller i gjeldsnivået mellom land i eurosonen driver et forslag om reform av regnskapsregler, som Europakommisjonen ventes å legge fram neste uke. Et ønske om mer konsekvent håndhevelse ligger bak.

    Publisert 4. nov. 2022 kl. 11.24
    Oppdatert 4. nov. 2022 klokken 11.25
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 482 ord
    REVIDERE? Europakommisjonen og dens leder, ventes å legge frem et reformforslag for bærekraftig gjeld og vekst for landene i eurosonen i løpet av neste uke. Foto: Bloomberg

    Neste uke ventes det at Europakommisjonen vil legge frem endringer i de 30 år gamle regnskapsreglene for de 19 landene i Eurosonen, ifølge CNBC. 

    De 30 år gamle reglene har lenge vært kritisert for å være lite gjennomsiktige, vanskelige å implementere, og en svak håndhevelse av reglene fra EUs side.

    «Et overordnet mål om bærekraftig gjeld og vekst, sterkere nasjonalt eierskap og bedre håndheving definerer hva som vil forbedre rammeverket», sa Paolo Gentiloni, Europakommisjonens økonomikommissær, i oktober.

    Hvorfor

    Regnskapsmessige forskjeller mellom landene i eurosonen har lenge vært et tema som har skapt splid mellom medlemslandene. Tyskland og Nederland har vært blant de mest høylytte kritikerne av at det ikke virker å være ris bak speilet når reglene om tillatt underskudd brytes.

    Felles for alle medlemslandene av EU er at statsbudsjettene ikke må legge opp til et underskudd på mer enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), ifølge traktaten for Den europeiske unions virkemåte (TFEU) artikkel 126. EU kan imidlertid kun bøtelegge landene som bruker euroen som valuta.

    I 2016 bestemte Det europeiske råd – EUs forsamling av medlemslandenes regjeringssjefer – at Portugal og Spania ikke skulle bøtelegges, til tross for at rådet hadde konkludert med at ingen av landene hadde iverksatt tiltak for å redusere landenes underskudd. Frankrike har også regelmessig brutt underskuddsreglene, uten å ha fått bøter.

    Pandemien, som førte med seg en kraftig økning i alle statenes utgifter, økte underskuddene for de 19 landene i valutasonen. At alle landene nå står overfor økte underskudd i nasjonalregnskapene, har også vært en drivkraft for å oppdatere regelboken. 

    Etter andre kvartal 2022 var den samlede statsgjeld-til-BNP-ratioen til eurosonelandene på 94,2 prosent. Ved utgangen av andre kvartal hadde Hellas den desidert høyeste gjeldsratioen, med 182,1 prosent. Det er ned fra en ratio på 207,5 prosent etter andre kvartal 2021. Lavest ratio har Estland, med 16,7 prosent.

    Form

    – Vi ønsker mer skreddersydde krav, som er basert på bærekraftig gjeld, sa en anonym kilde som deltar i reformarbeidet til CNBC. Ifølge de nåværende reglene bør ikke et lands gjeld overstige 60 prosent av BNP. Dette tallet vil ikke endres, ifølge kilden.

    Med et slikt generelt krav er det naturligvis vanskeligere for land som Hellas og Italia, med gjeldsratioer på henholdsvis overnevnte 182,1 prosent og 150,2 prosent, enn land som Tyskland, med gjeldsratio på 67,2 prosent i andre kvartal, å følge kravene.

    Den samme kilden sier at de nye reglene vil inneholde en kommisjonsledet analyse av gjeldsbærekraftigheten til hvert enkelt land, samt anbefalinger på skreddersydde tiltak for at landene kan bedre regnskapene.

    Likevel stilles det spørsmål med hvordan Kommisjonen vil håndheve, og eventuelt sanksjonere brudd på, de oppdaterte reglene.

    «De nåværende overlater mye til skjønnsmessige vurderinger fra Europakommisjonen og Det europeiske råd. Det fører til at reglene blir håndhevet på ugjennomsiktige og ofte inkonsistente måter», skrev Nederlands finansminister, Sigrid Kaag, i et brev til kommisjonen forrige uke.

    Detaljene presenteres neste uke, men de skal gjennomgå en debatt mellom eurosonens finansministre før de kan vedtas. En enighet er ventet før EUs parlamentsvalg i 2024.