<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vant over kommunen i eiendomsskattekrangel

Notodden kommune kan ikke nekte en hytteeier innsyn i hvordan eiendomsskatten beregnes ved å skylde på taushetsplikt, konkluderer Oslo tingrett i en fersk dom.

    Publisert 13. apr. 2023 kl. 17.20
    Oppdatert 24. apr. 2023 klokken 09.23
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 703 ord
    SKATTEHOPP: Eiendomsskatten på Morten Klevjers hytte i et hyttefelt på Meheia i Notodden kommune økte kraftig i 2022. FOTO: Privat

    Hvorfor ble eiendomsskatten på Morten Klevjers hytte i Notodden kommune plutselig så mye høyere enn naboens?

    Det spørsmålet har skapt mye bry.

    Men etter en fersk dom fra Oslo tingrett kan han være et skritt nærmere svaret.

    Notodden kommune fikk nemlig ikke medhold i sitt krav om å nekte Klevjer innsyn i faktortallene til naboeiendommene ved å vise til at disse er taushetsbelagte. Det var Notodden kommune som saksøkte staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet, etter at Statsforvalteren fattet et vedtak der kommunens avslag på innsynskrav ble opphevet.

    FIKK IKKE SVAR: Morten Klevjer fikk ikke innsyn i begrunnelsen for taksten. FOTO: Privat

    Sjablongmetoden

    Den langvarige krangelen startet da Morten Klevjer fikk en sjokkøkning i eiendomsskatten i 2022 knyttet til sin hytte etter en kommunal retaksering. Klevjer oppdaget da at det var store sprik i verdsettelsen av tilsynelatende helt like hytter i det samme hyttefeltet.

    Notodden kommune takserer fritidsbolig etter sjablongmetoden. Det innebærer at en rekke fakta om eiendommen, som eiendomstype, areal og etasjefaktorer og kvadratmeterpris etter sjablong ganges opp med skjønnsmessig vurdering av forhold på eiendommen (indre faktor) og skjønnsmessig vurdering av forhold rundt eiendommen (ytre faktor). Til sist ganges dette med en sonefaktor.

    Sjablongen for kvadratmeterpriser er oppgitt i kommunens retningslinjer, det er også sonefaktorene, som spenner fra 0,6 til 1,2.

    Hvorfor 1,45?

    Da Klevjer, som selv er statsautorisert revisor og har jobbet med skatt i 20 år, ba om innsyn i sjablongfaktorene for både egen hytte og de andre hyttene i hyttefeltet, fikk han kun innsyn i sjablongfaktorene for egen hytte.

    I et svært sparsommelig notat kom det der frem til at indre faktor er satt til 1,45. Under vurderingen ramses hems, normal stand, god stand og små arealer opp som begrunnelser for dette tallet.

    Men det blir Morten Klevjer ikke noe særlig klokere av – hverken hva som har trukket opp, hva som har trukket ned, og hva som egentlig er normalen for en hytte, kommer frem. En faktor på 1,45 betyr at eiendomsskattegrunnlaget blir 45 prosent høyere enn om faktoren var satt til 1.

    Ytre faktor er satt til 1.

    – Jeg mener jeg ikke har fått innsyn i egen hytte heller, kun faktortallene, og ikke hva som er grunnlaget for at de har kommet til tallet på 1,45. Det er jo nettopp grunnlaget og hvilke vurderinger som ligger til grunn jeg er ute etter, sier Klevjer.

    Kommunen bestemmer

    Kommunens egne retningslinjer ramser opp at ved vurdering av indre faktor skal funksjonalitet, alder, standard og hvorvidt det er innlagt strøm og vann og avløp ha betydning, men det gir ingen indikasjon på den tallmessige påvirkningen på denne faktoren.

    Det er kommunen selv, ved sakkyndig nemnd, som utarbeider retningslinjene for taksering, og også de ulike sjablongfaktorene, så det kan være store forskjeller fra kommune til kommune.

    En rekke andre kommuner oppgir imidlertid noe informasjon om hvordan indre faktor beregnes, og de legger gjerne byggeår og renoveringsgrad til grunn. Helt nye hytter kan her ha en faktor på opptil 1,1 eller 1,2, altså vesentlig lavere enn den faktoren Klevjers hytte fikk.

    Glad for dommen

    Klevjer har ikke selv vært part i saken som nå har gått for Oslo tingrett, men er glad for dommen.

    – Jeg mener det var en godt skrevet dom og med riktig konklusjon – nettopp det at avslagsvedtaket fra Notodden kommune var feil, herunder det at indre og ytre faktor var taushetsbelagte opplysninger i seg selv uten at de har vurdert grunnlagsopplysningene. Kommunen kan ikke avvise innsynskravet og bare vise til taushetsplikten. De har rett og slett ikke gjort jobben sin her, sier han.

    – Jeg håper nå at de gir innsyn i opplysningene som jeg har bedt om, og at de ikke anker saken videre til lagmannsretten, som selvsagt er en rett de har.

    Kommunens advokat opplyser om at ankespørsmålet nå er til vurdering i kommunen.

    Det er bare mulig å klage på et bestemt forhold ved eiendomsskatten én gang i løpet av takseringsperioden, og det er derfor viktig for Klevjer å begrunne klagen godt. Han har fått utsatt klagefristen i påvente av denne saken.