<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skattesjokk i 18 kommuner

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 18 kommuner fikk eierne av en enebolig på 120 kvadratmeter en økning i eiendomsskatten på mer enn 50 prosent fra 2022 til 2023.

Publisert 18. juni 2023
Oppdatert 20. juni 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 582 ord
KRAFTIG HOPP: Boligeiere i Halden måtte betale langt mer i eiendomsskatt i 2023 enn i 2022. FOTO: NTB

I 2022 betalte eiere av hus og hytter i Norge til sammen rett over 8 milliarder kroner i eiendomsskatt. Hvor mye det blir i 2023 er ennå ikke klart, men ferske tall viser at svært mange kommuner har hatt en kraftig økning i eiendomsskatten fra 2022 til 2023.

Hopp for mange

Hvert år rapporterer alle landets kommuner inn til Statistisk sentralbyrå (SSB) hvor mye eiendomsskatt en eier av en standardisert enebolig på 120 kvadratmeter må betale. Denne Kostra-statistikken viser også de ulike kommunenes bunnfradrag og eiendomsskattesats.

Nå er tallene for 2023 klare, og disse viser at hele 18 kommuner rapporterer om en økning i eiendomsskatten på minst 50 prosent.

Størst økning i eiendomsskatt fra 2022 til 2023 hadde Halden kommune, her var økningen på hele 133 prosent, viser Kostra-tallene. En boligeier i Halden må dermed betale 3.500 kroner i eiendomsskatt i år.

En annen kommune med kraftig økning er Lillestrøm, der økningen for eneboligen er på 90 prosent, også her til 3.500 kroner. I Oslo rapporteres økningen til 73 prosent.

Tallene representerer ikke nødvendigvis økningen for den enkelte, ettersom det kun baserer seg på den standardiserte eneboligen. Noen innbyggere har fått en lavere økning i eiendomsskatten, mens andre har fått høyere. Og så er det selvfølgelig mange som betaler langt mer i eiendomsskatt enn disse eksemplene, fordi de har større boliger med god beliggenhet.

Finansavisen har tidligere summert eiendomsskattesedlene for 2023 og 2022. Disse viser at Oslo kommune i år har utskrevet eiendomsskatt på til sammen 2,05 milliarder kroner, mens regningen i 2022 var på 1,74 milliarder. Det er en økning på 17,7 prosent.

Økte boligpriser

Hvor stor økningen blir, avhenger ikke bare av skattesatsen som kommunen beslutter, men også av måten eiendommene verdivurderes på i kommunen. Hvert år kalkulerer SSB formuesverdien på norske boliger, basert på boligomsetningen i kommunen det året. Dette benyttes som grunnlag for formuesskatt, men 110 kommuner bruker det samme grunnlaget for beregning av eiendomsskatt.

Det andre alternativet er at kommunen selv gjennomfører en takseringsprosess, der taksten er basert både på skjønn og en form for sjablongmodell. Kommunen kan retaksere eiendommene hvert tiende år.

En økning i eiendomsskatten kan dermed skyldes enten at kommunen har retaksert eiendommene eller at boligprisene har økt kraftig. Halden og Lillestrøm benytter begge Skatteetatens boligverdi, så der er det økte eiendomspriser som har medført økningen i eiendomsskatt.

Det er imidlertid ikke bare i de 18 kommunene at eiendomsskatten har økt mye, ytterligere 19 kommuner ga innbyggerne sine en økning i eiendomsskatten på mellom 20 og 50 prosent.

Lillesand er en av disse. Der økte eiendomsskatten for eneboligen fra 2.329 kroner i året til 3.326 kroner, en økning på nesten 43 prosent.

Etnedal hadde en økning på 32 prosent, mens Karmøy hadde en økning på 30 prosent.

De dyreste

Det er enorme variasjoner i eiendomsskatt mellom de ulike kommunene. Dyrest for eneboligen på 120 kvadratmeter er det i Steinkjer kommune. Her må eieren ut med 10.878 kroner i eiendomsskatt i år, viser Kostra-tallene.

Moss og Lillehammer følger hakk i hæl, med henholdsvis 8.640 kroner og 8.600 kroner.

EN AV DE DYRESTE: Lillehammer er en av kommunene med høyest eiendomsskatt. FOTO: Dreamstime

Mens Steinkjer kommune benytter Skatteetatens boligverdi, takserer Moss og Lillehammer eiendommene selv.